Torstein Hoem, divisjonsdirektør for informasjonsforvaltning i Skatteetaten.

I 1964 kom Folkeregisteret på plass i Norge. Da så verden ganske annerledes ut enn i dag. Du gikk på samme skole som foreldrene dine hadde gått på, og du hadde den samme gymlæreren som foreldrene hadde hatt to tiår tidligere. Så giftet du deg med nabojenta og dere fikk barn. Legen kom på husbesøk - og i banken visste de godt hvem både du og foreldrene dine var. Vi sendte fortsatt postkort til hverandre, for det var bare rundt 40 prosent av oss som hadde fasttelefon. Det meste skjedde innenfor en radius på få kilometer.

Verden var en annen, og dette var verdenen Folkeregisteret opprinnelig ble laget for. I dag ser nær sagt alt annerledes ut. Vi flytter mer, både innenfor og over landegrensene. Og vi får flere nye statsborgere inn til landet. Tempoet er høyere og informasjonsdelingen har økt. Opplysninger som er feil eller utdatert ett sted, får konsekvenser et annet.

Hva er Folkeregistret?

Folkeregisteret er datakilden til informasjon om flere av de mest grunnleggende hendelsene i våre liv; at vi blir født, får barn, flytter til nye steder, vi gifter og skiller oss, og vi dør. Registeret brukes av over 2.000 virksomheter og årlig endres cirka to millioner opplysninger.

Alle plikter og rettigheter du har i samfunnet er koblet til deg gjennom din identitet i Folkeregisteret. Dette gjør det moderniserte Folkeregisteret til selve grunnmuren for den fortsatte digitaliseringen av Norge. Det handler ikke først og fremst om teknologi, men om at informasjonen i Folkeregisteret blir riktigere, mer oppdatert og mer tilgjengelig. Det handler om enklere tjenester for brukerne ved adresseendring, innflytting, navnevalg, fødsel, død og alle de andre tjenestene Folkeregisteret tilbyr. Det dreier seg om muligheten til å se hvilke opplysninger som er lagret om deg.

Der det tidligere ble sendt oppdateringer til brukerne én gang i døgnet skal brukerne av registeret nå kunne hente ut data når de selv ønsker, uansett tid på døgnet.

Moderniseringen av Folkeregisteret har vært et av de største utviklingsprosjektene i Skatteetaten. Prosjektet har tatt fem år og har hatt en kostnadsramme på 570 millioner kroner. Det nye registeret ble offisielt åpnet i september.

Norges viktigste nasjonale felleskomponent

I 1967 ble Folketrygden koblet til Folkeregisteret. Da sørget vi for at trygdeytelser ble gitt til rett person. I dag kaller vi denne typen bruk og gjenbruk av opplysninger på tvers for digitalisering. 

Betydningen av et korrekt og oppdatert folkeregister har bare blitt større. I dag er Folkeregisteret blitt Norges viktigste felleskomponent og brukes av hele samfunnet – fra banker og medier, til kommuner og helsesektoren. Informasjonen om deg i Folkeregisteret er grunnlaget for hvordan resten av samfunnet møter deg. Sykehuset må kunne få opp riktig fødselsnummer og navn, og brannvesenet må vite hvor mange som bor på adressen hvor det brenner.

Folkeregisterets tette integrasjon med resten av samfunnet gjør det også viktige å samarbeide med andre om utviklingen. De største fremskrittene har vi gjort sammen med andre. For eksempel utviklet vi en digital dødsmelding sammen med Helsesektoren og Domstolsadministrasjonen. Det var tidligere en av de tyngste, papirbaserte prosessene vi hadde. Det kunne gå dager og uker før samfunnet fikk vite at en person hadde gått bort. Nå er informasjonen tilgjengelig for samfunnet på minutter. Aktørene som bank, forsikring, Nav og helseinstitusjoner kan handle raskere fordi de får informasjonen i sanntid. 

Uendelige muligheter

Vi står ved slutten av et moderniseringsprosjekt i Skatteetaten, men bare begynnelsen på mulighetene for resten av samfunnet som nå kan ta i bruk Folkeregisteret på helt nye måter. 

Skal vi tilby gode og personaliserte tjenester der brukeren er i sentrum trenger vi gode data om disse hendelsene. Folkeregisteret er tett på mange av de viktige hendelsene i folks liv og i tiden frem mot 2030 vil det nye Folkeregisteret være et fortrinn for Norge på reisen mot sømløse brukertjenester og et mer digitalisert samfunn. I 2030 slipper du kanskje å søke om barnehageplass – fordi kommunen din heller bruker opplysningene i Folkeregisteret til å tilby deg den plassen du har krav på. Forhåpentligvis er det umulig å ta opp lån i andres navn. Kanskje har du fylt ut personalia som navn og adresse for aller siste gang. 

Mulighetene er store, samtidig er det viktig at informasjonen i Folkeregisteret brukes på måter som folk synes er trygge og gode. For Folkeregisteret er tett på livet – og såpass personlig informasjon skal behandles med ydmykhet, respekt og i samsvar med gjeldende lovverk.

Folkeregisteret er klar i en ny og modernisert drakt, men er fortsatt kun et register. Det er når denne informasjonen brukes til å lage nye og gode tjenester vi tar de store løftene som gjør Norge bedre. Og det er en jobb vi er mange som må gjøre sammen.