Oljeselskapene som driver virksomhet på norsk kontinentalsokkel forvalter en betydelig del av Norges nasjonalformue. Utgangspunktet for beskatningen på sokkelen er at petroleumsforekomstene tilhører staten og at beskatningen skal gi vederlag til ressurseieren. Samtidig driver selskapene en kompleks og multinasjonal virksomhet, og besitter store ressurser og høy kompetanse. Disse forholdene skaper behov for en kompetent og grundig skattemessig oppfølging av inntektene fra utvinningsvirksomhet og rørledningstransport, og er bakgrunnen for at selskapene helt fra inntektsåret 1980 har vært lignet av særskilt oppnevnte organer. Avgjørelser under ligningsbehandlingen fattes av Oljeskattenemnda, med Oljeskattekontoret som saksforberedende organ.

Utlignet skatt utgjør 185,2 milliarder kroner

Skattelisten for inntektsåret 2005 over skattepliktige som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum på norsk kontinentalsokkel omfatter 53 selskaper, hvorav 26 er i skatteposisjon. Ved utgangen av 2005 utgjorde selskapenes akkumulerte underskudd til fremføring kr 5,1 milliarder. Dette vil i fremtiden redusere statens skatteproveny.

Total utlignet skatt for 2005 utgjør kr 185,2 milliarder. Dette er det høyeste beløpet som noen gang er utlignet. Til sammenligning tilsvarer dette beløpet 70 prosent av skatteinntektene fra personlige skatteytere i 2005 [1].

[1] Iht. Skatteetatens pressemelding av 05.10.2006

Med virkning fra inntektsåret 2005 er utvinningsselskaper i underskuddsposisjon gitt rett til å kreve årlig utbetaling av skatteverdien av undersøkelsesutgifter. For 2005 mottar 13 selskaper utbetaling av til sammen kr 419 millioner. Beløpene fremkommer som en negativ skatt i skattelisten. Hensyntatt disse utbetalingskravene utgjør skatten kr 184,7 mrd.

Skatten fra sokkelvirksomhet har økt med kr 53,3 milliarder, tilsvarende 40 prosent, sammenlignet med inntektsåret 2004. Fra 1980 til 2005 er det utlignet skatt på ca. 1 351 milliarder 2005-kroner.

Utlignet skatt for inntektsåret 2005 er kr 834 millioner lavere enn innbetalt forhåndsskatt (terminskatt). I tillegg kommer utbetaling av skatteverdien av undersøkelsesutgifter.

I tidligere års pressemeldinger om ligningen har skattelisten vært inkludert. Etter endringer i ligningsloven er det fra og med inntektsåret 2003 ikke lenger adgang til dette. Skattelisten er lagt ut i Oljeskattekontorets lokaler i Brynsveien 16 i Oslo fra 1. desember 2006. Det følger av loven at det ikke er tillatt å kopiere, fotografere eller benytte elektroniske hjelpemidler for å avlese denne. Opplysninger fra skattelisten vil også bli gjort tilgjengelig på Internett av Skattedirektoratet. Listene vil være tilgjengelige i 3 uker.

Det pågår et internasjonalt arbeid rettet mot økt transparens i inntektsstrømmene mellom selskap og vertsland, Extractive Industries Transparency Initiative. For å støtte denne utviklingen og styrke Norges legitimitet på området har Utenriksdepartementet ønsket å opprettet en nettside som gjør tilgjengelig opplysninger om skatteinnbetalinger fra selskaper på norsk sokkel. Samtlige selskaper på Oljeskattekontorets skatteliste har samtykket til slik offentliggjøring. Skattelisten for 2005 vil derfor være tilgjengelig uten tidsbegrensning sammen med listen for 2004 på følgende nettadresse:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ud/nyh/2006/0161/ddd/pdfv/293033-tnps.pdf

Fravikelser ved årets ligning

Målsettingen for ligningskontrollen er en korrekt fastsettelse av skattepliktig inntekt. Ved ligningsbehandlingen for 2005 har Oljeskattenemnda vedtatt fravikelser fra selskapenes selvangivelser på i alt 367 enkeltpunkter. Fravikelsene gjelder delvis uomtvistelige feil som selskapene har gjort, og delvis gjelder de spørsmål der nemnda er uenig i selskapenes regnskaps- eller skatterettslige vurderinger. Fravikelsene i den sistnevnte kategorien vil ofte bli påklaget, og kan derved ikke anses som endelig avgjort ved lignings¬behandlingen.

For inntektsåret 2005 utgjør netto tillegg i alminnelig inntekt (med 28 prosent skatteeffekt) kr 2 milliarder. Netto tillegg i grunnlaget for særskatt (med 50 prosent skatteeffekt) utgjør også kr 2 milliarder. Til sammen gir fravikelsene økte skatteinntekter til staten på ca. kr 1,6 milliarder.

Åtte selskaper er ilagt tilleggsskatt for å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne ha ført til fastsettelse av for lav skatt. Tilleggsskatten for 2005 utgjør til sammen kr 8,8 millioner.

Et betydelig fravikelsesområde gjelder at en rekke selskaper krever fradrag for avsetninger til fremtidig nedstengning av produksjonsvirksomheten på de enkelte feltene. Samlet utgjør disse fravikelsene kr 594 millioner. Selskapenes påstand for 2005 er høyst forskjellige, og spenner fra selskaper som ikke krever fradrag i det hele tatt, til selskaper som krever fradrag for totale akkumulerte avsetninger pr. 31.12.05. Eksempelvis står ett selskap alene for over 20 prosent av disse fravikelsene. Ved lovendring 9. desember 2005 ble realisasjonsprinsippet innført som alminnelig skattemessig tidfestingsprinsipp, og nedstengningsutgifter kan da ikke føres til skattemessig fradrag før de faktisk pådras. En del selskaper påberopte seg at bestemmelsen ikke kan gis tilbakevirkende kraft, og fradragsførte på denne bakgrunn årets avsetninger til nedstengning/brønnplugging frem til vedtaksdato. Oljeskattenemnda la til grunn at den nye bestemmelsen har virkning fra og med 1. januar 2005, dvs. at det ved beskatningen skal skje et oppgjør hvor hele inntektsåret 2005 ses under ett. Selskapene ble nektet fradrag for avsetning til fremtidige nedstengningskostnader for hele inntektsåret.

Overdragelse eller interesseoverføring av andeler i lisenser/selskap kan ikke skje uten at Finansdepartementet har samtykket i de skattemessige virkningene. Departementet kan ved samtykket også lempe den beskatning som ellers følger av skattelovgivningen. Departementet kan sette vilkår for samtykket og fravike bestemmelser i skattelovgivningen. Vedtak som gjøres må ha en naturlig tilknytning til overdragelsen eller overføringen og må sikre skattemessig nøytralitet for staten og selskapene. Det er for inntektsåret 2005 gjort fravikelser på kr 233 millioner knyttet til selskapenes etterlevelse av slike vilkår.

Ved ligningen for 2002-2004 ble det gjort omfattende fravikelser for selskaper som krevde fradrag for reservedeler, forbruksvarer og annet utstyr allerede på innkjøpstidspunktet. Vurderingene som ble gjort ved ligningene for 2002-2004 er delvis fulgt opp ved ligningen for 2005. Årets fravikelser har ført til et inntektstillegg på kr 58 millioner i form av tilbakeførte avskrivninger og utgiftsføringer, samt kr 15 millioner i tilbakeført friinntekt.

Når et selskap innen et konsern leverer varer og/eller tjenester til andre selskap innen samme konsern, skal dette skje på armlengdevilkår (vilkår som uavhengige parter ville ha avtalt). Det er for inntektsåret 2005 gjort fravikelser på kr 274 millioner knyttet til konsernbelastninger.

En annen viktig gruppe fravikelser gjelder fordelingen av selskapenes inntekter mellom land (med 28 prosent skatt) og sokkel (med marginalskatt på 78 prosent). Samlet er det ved ligningsbehandlingen for 2005 gjort fravikelser som overfører ca. kr 279 millioner fra land- til sokkelbeskatning. Skatteeffekten av disse fravikelsene er 50 prosent, dvs. kr 139,5 millioner. Fravikelsene er blant annet relatert til den såkalte Statpipe-saken. Gjennom mange år førte denne saken til at betydelige inntekter ble overført til beskatning fra land til sokkel ved ligningen. Ved Høyestretts dom 09.10.03 ble det for de fleste av de saksøkende selskapene fastslått at det forelå grunnlag for skjønn, men at det skulle anvendes en annen skjønnsmodell. Det er fattet endringsvedtak basert på en ny skjønnsmodell, som også er påklaget. Fravikelsene ved ligningen for 2005 bygger på den nye skjønnsmodellen.

For 2005 er det gjort samlede fravikelser i sokkelinntekt på kr 101,7 millioner som gjelder finansposter. Disse fravikelsene er av ulik art. Fravikelsene omfatter både inntektseffekten av direkte fravikelser i finanspostene, inntektseffekten som følge av endret fordelingsgrunnlag mellom land og sokkel, inntektseffekten som følge av avkorting/oppjustering samt omklassifisering fra finansposter til driftsposter.

Utvikling - Faktorer som påvirker skattepliktig inntekt

Utviklingen i samlet skatt fra sokkelvirksomheten er i det vesentligste avhengig av utviklingen i oljepris og dollarkurs.

Produksjonsvolum er en annen faktor som påvirker statens skatteinntekter. Fra 2004 til 2005 er den totale petroleumsproduksjonen redusert med ca. 6,8 millioner standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e) [3]. Reduksjonen består av en økt produksjon av gass og NGL med hhv. 6,5 millioner og 2,1 millioner Sm3 o.e og en redusert produksjon av olje og kondensat med hhv. 14,7 millioner og 0,72 millioner Sm3 o.e.

[3] Iht. Faktaheftet 2006 utgitt av Olje- og Energidepartementet. Samlet produksjon i 2005 var på 257 millioner Sm3 o.e.

Investeringene i petroleumssektoren utgjorde i 2005 ca. kr 88 milliarder, noe som er en økning på ca. kr 17 milliarder fra 2004. Investeringsnivået har både positiv og negativ betydning for statens skatteinntekter. Investeringene må forventes å gi høyere fremtidige salgsinntekter for selskapene, etter at de først har gitt en reduksjon i skattbar inntekt gjennom investeringsbaserte fradrag (avskrivninger, friinntekt og fradrag for finansutgifter). For 2006 er det forventet en økning av investeringer i forhold til 2005 .

Terminskatt for 2006

For inntektsåret 2006 er det skrevet ut forhåndsskatt (terminskatt) på kr 242,5 milliarder, jf. Oljeskattekontorets pressemelding 07.09.2006. Til grunn for beregningen av terminskatt ligger oljeselskapenes egne anslag på skattepliktig inntekt. Beregningene er hovedsakelig basert på realiserte priser for første halvår 2006, mens det for andre halvår er benyttet estimater.

Oljeselskapene har i sine estimater benyttet en oljepris for andre halvår på rundt 69 dollar. Så langt i andre halvår (t.o.m. oktober) har faktisk gjennomsnittlig oljepris vært 66,50 dollar. Selskapenes anslag på dollarkursen for andre halvår er ca. 6,29, mens faktisk gjennomsnittlig kurs for andre halvår (t.o.m.oktober) er 6,40. Den utskrevne terminskatten for 2005 kan på denne bakgrunn være noe overvurdert.