Utenlandske tilbydere som leverer varer og tjenester til privatpersoner i Norge skal i utgangspunktet registreres i Merverdiavgiftsregisteret på vanlig måte.

Som et alternativ til slik ordinær registrering, gis denne gruppen tilbydere en mulighet til å benytte en forenklet og mindre byrdefull registreringsordning. Denne ordningen er regulert i merverdiavgiftsloven §§ 14-4 til 14-7. Et sentralt poeng ved denne ordningen er at registrering og kontakt med avgiftsmyndighetene skal skje elektronisk via portalen www.voesnorway.com.

Fra 1. april 2020 ble ordningen utvidet til også å omfatte utenlandske tilbydere som selger varer med lav verdi til norske forbrukere. Utvidelsen var et ledd i fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350 kronersgrensen). Ordningen gjelder utenlandske selgere som tilbyr varer til norske forbrukere med verdi opp til 3000 kroner. Ordningen er beskrevet på www.skatteetaten.no under stikkord VOEC (Vat On E-commerce).

Forenklet ordning er begrenset til å gjelde tilbydere av tjenester som omfattes av § 3-30 fjerde og femte ledd, dvs. elektroniske tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester. Det er videre et vilkår at tjenestene leveres til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet (B2C). Hvis tilbyder også leverer til næringsdrivende mv. (B2B), er han likevel ikke diskvalifisert for forenklet registreringsordning, da tilbyder ikke skal beregne og betale merverdiavgift på disse leveransene. Ansvaret i slike tilfeller er lagt til mottakeren, jf. merverdiavgiftsloven § 11-3 første ledd.

Det er et vilkår at tilbyder ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, og forenklet ordning er ikke tilgjengelig for tilbydere som anses å ha innenlands norsk omsetning i tråd med prinsippene som er trukket opp i Rt-2006-364 Ifi OY Fotolabo Club. Dette innebærer at utenlandske virksomheter vil kunne anses for å ha innenlands omsetning, basert på innretningen mot et norsk marked. Når det gjelder markedsplasser drevet av utenlandske aktører, og hvor nettsiden kun er til bruk for andre aktørers salg og hvor salgsaktiviteten retter seg mot flere land, antas disse i alminnelighet for å være berettiget til registrering i VOEC-registeret. Dette antas å være tilfelle selv om markedsplassen har en særlig innretning mot de forskjellige markedene, i dette tilfelle Norge. Grensedragningen er nærmere omtalt på www.skatteetaten.no/voec.

I en klagesak ble det vurdert om en utenlandsk tilbyder hadde innrettet sin virksomhet mot Norge på en slik måte at omsetningen måtte betraktes for å skje i Norge og ikke til Norge. Selskapet solgte varer med lav verdi fra sin nettside. Nettsiden var innrettet med (bl.a) norsk språk, priser ble angitt i norsk valuta og det ble anvendt no.domene. Videre var det angitt norsk e-postadresse som kontaktinformasjon og det fremgikk av nettsiden at selger for egen regning og risiko leverte varen helt frem til kjøper. Det fremgikk imidlertid av nettsiden at selskapet var utenlandsk og at varene ble sendt fra utlandet. Selskapet var 100% utenlandskeid og hadde verken forretningssted eller lager i Norge. Selskapet hadde videre ingen norsk bankkonto, eller norske ansatte. Betaling skulle skje til en utenlandsk bankkonto. Det kom også frem at omsetningen til norske kunder kun utgjorde en liten andel av den samlede omsetningen som selskapet hadde i hjemlandet og til andre europeiske land. Skattedirektoratet fant etter en samlet vurdering at omsetningen/aktiviteten til selskapet ikke kunne betraktes som innenlands omsetning. Se i samme retning også Skatteklagenemndas avgjørelse i sak 110/2020.

Norske markedsplasser, dvs. nettsider/markedsplasser drevet av aktører hjemmehørende i Norge eller virksomheter som er ordinært registrert, kan ikke registreres i VOEC-registeret. Utenlandske aktører som selger sine varer gjennom markedsplassen, må da vurderes på bakgrunn av de alminnelige avgiftsreglene. Det må for disse tilfellene foretas en konkret vurdering av hvordan den utenlandske aktøren skal registreres.

I utgangspunktet gjelder den generelle beløpsgrensen på 50 000 kroner, dvs. tilbydere har registreringsplikt når samlede leveranser overstiger 50 000 kroner i en periode på tolv måneder, men kan etter bestemmelsens annet ledd likevel tillates registrert før beløpsgrensen er oversteget. Med samlede leveranser menes alle tilbyderens leveranser til offentlig virksomhet, privatpersoner og andre mottakere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet. Det samme gjelder eventuell innenlands omsetning av tjenester og varer.

Etter registrering i forenklet registreringsordning, vil imidlertid ikke tilbyderen anses som avgiftssubjekt. Dette fremgår av bestemmelsens tredje ledd.

Bestemmelsens fjerde ledd presiserer at all kommunikasjon med skattekontoret skal skje elektronisk. Dette skjer via www.voesnorway.com.

I femte ledd er departementet gitt fullmakt til å gi forskrift om utforming av forenklet registreringsordning.