Kompensasjonsloven trådte i kraft 1. januar 2004, og erstattet den begrensede kompensasjonsordningen i tidligere lov av 17. februar 1995 nr. 9, hvor det kun ble gitt kompensasjon for merverdiavgift på enkelte tjenester. Finansdepartementet har fastsatt forskrift 12. desember 2003 nr. 1566 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsforskriften). Finansdepartementet ga også 2. mars 2004 en fortolkningsuttalelse om ordningen. Det er tatt inn utdrag fra uttalelsen ved omtalen av de forskjellige lovbestemmelser nedenfor.

Spesielle ordninger  Det gjelder også to andre ordninger for kompensasjon av merverdiavgift – én generell ordning for frivillige organisasjoner og én ved bygging av idrettsanlegg. Den første ordningen er regulert i forskrift av 23. oktober 2018 nr. 1600 om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Den andre ordningen er regulert i forskrift av 5. desember 2022 nr. 2122 om fordeling av Norsk Tippings overskudd til idrettsformål. Begge ordningene ligger under Kulturdepartementet og forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Ordningene vil ikke bli behandlet nærmere her. Fra 1. januar 2017 gjelder det en ordning også for statlige helseforetak mv., som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet og forvaltes av Helsedirektoratet.

Generell ordning  Den generelle kompensasjonsordningen, hvor det gis kompensasjon for nær all merverdiavgift som kommunene mv. betaler, omfatter også private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester og sosiale tjenester, samt private barnehager og kirkelige fellesråd. Fra 1. januar 2017 ble også visse borettslag og boligsameier tatt med i ordningen.

En stor del av kommunesektoren er utenfor merverdiavgiftssystemet, hvilket innebærer at kommunene ikke får fradrag for inngående merverdiavgift på sine innkjøp til ikke-avgiftspliktige formål. Dermed blir det billigere for kommunene å produsere selv uten merverdiavgift fremfor å kjøpe med merverdiavgift fra private. Kompensasjonsordningen fører til at merverdiavgiften ikke lenger utgjør en konkurranseulempe i kommunesektoren, herunder interkommunale samarbeid. Loven motvirker også vridninger som en generell kompensasjonsordning for kommuner kan medføre overfor private aktører utenfor merverdiavgiftssystemet, enten ved at disse på noen områder er tatt inn i ordningen, eller at kommunene i enkelte situasjoner er avskåret fra rett til kompensasjon. Dette gir en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Kompensasjonsordningen kan også skape nye vridninger i kommunenes valg mellom å føre opp bygg eller anlegg selv eller å leie dette fra andre, hvor merverdiavgiften utgjør en kostnad for utleievirksomheten. For å motvirke disse vridninger er det gitt adgang til frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til kommunale virksomheter, jf. merverdiavgiftsloven § 2-3 første ledd bokstav a og b. Det vises til kapittel 2-3.

Det ytes ikke kompensasjon når det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 8. Videre er det noen begrensninger når det gjelder visse typer anskaffelser, salg og utleie av fast eiendom og når kommunene driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Til slutt gjelder en spesialregel om kontantbetaling.

Kompensasjonsordningen er i hovedsak finansiert gjennom engangsreduksjon i overføringene til kommunene mv. når ordningen ble etablert.

Kompensasjonsforskriften  Kompensasjonsforskriften gir utfyllende regler når det gjelder revisors attestering av kompensasjonsmeldingen, fellesanskaffelser til ulike formål, boliger og justering.

Kompensasjonsmelding  Kompensasjonskravene skal sendes til skattekontoret annenhver måned. Andre enn kommuner og fylkeskommuner kan sende årlig kompensasjonsmelding. Utbetaling av kompensasjonskrav skal skje innen tre uker etter fristen for innsending av kompensasjonsmelding. Fra 1. januar 2011 har det kun vært mulig å innsende kompensasjonsmeldinger elektronisk. Kompensasjonsmeldingene skal også attesteres elektronisk av revisor. Under kapittel 23.13 om regnskap og kontroll er revisors plikter nærmere behandlet.

For å ha rett til kompensasjon, må merverdiavgiftskostnadene ha oversteget 20 000 kroner i løpet av det enkelte kalenderår.

Periodisering  Det er fakturatidspunktet som skal legges til grunn for periodiseringen av kompensasjonskrav. Det følger av kompensasjonsloven § 6 andre ledd, se nærmere nedenfor under punkt 23.7.3.

Foreldelse, avbrytelse av fristen  Dersom kompensasjonsmeldingen mottas etter utløpet av oppgavefristen, skal kravet avvises, men kan tas med i kompensasjonsmeldingen for en senere periode innenfor foreldelsesfristen, jf. kompensasjonsloven § 9. Det ses m.a.o. bort fra den for sent innkomne kompensasjonsmeldingen og den avbryter derfor ikke foreldelsesfristen for kravet. Fra 1. januar 2023 er det heller ikke teknisk mulig å sende inn skattemeldingen etter innleveringsfristens utløp. Avbrytelse av foreldelsesfristen skjer først ved at kravet tas med på en ny kompensasjonsmelding for en senere periode, jf. også § 10 fjerde ledd som fastslår at foreldelse kun avbrytes ved innsendelse av kompensasjonsmeldingen. Begrunnelsen for de strenge reglene her er at det dreier seg om en ren utbetalingsordning med masseforvaltning av krav, og at ordningen var forutsatt å medføre minst mulig administrasjon for avgiftsforvaltningen.

Etter skattebetalingsloven § 10-53 skal uriktig utbetalt kompensasjon tilbakebetales. Det skjer ved såkalt korrigert melding, som kan innsendes når som helst. Korrigert melding kan kun benyttes til å endre tidligere innsendt krav som er for høyt. Den kan ikke benyttes til å fremme ytterligere krav. Da må det sendes inn en ordinær kompensasjonsmelding, jf. avsnittet ovenfor.

Foreldelsesfristen for krav om kompensasjon fra kommuner og fylkeskommuner er sammenfallende med fristen for å sende inn kompensasjonsmelding for neste periode, jf. kompensasjonsloven § 10 annet ledd. Dvs. at krav for anskaffelser i første periode 2023 (januar-februar) senest kan tas med på kompensasjonsmeldingen for andre periode 2023, som innsendes mellom 1. mai og 10. juni 2023, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-7-2. De strenge foreldelsesfristene for kommunesektoren har sin bakgrunn i budsjettmessige hensyn.

Foreldelsesfristen for de øvrige kompensasjonsberettigede er sammenfallende med fristen for å sende inn kompensasjonsmelding for sjette periode påfølgende år, jf. kompensasjonsloven § 10 første ledd. Dvs. at krav for anskaffelser i året 2023 senest kan tas med på kompensasjonsmeldingen for 6. periode 2024, som innsendes mellom 1. januar og 10. februar 2025.

Fellesskriv  Skattedirektoratet ga i F 17. desember 2003 merknader til den nye loven og kompensasjonsforskriften. Merknadene må leses i sammenheng med senere lovrevisjoner.

Sverige og Danmark har også kompensasjonsordninger for å motvirke konkurransevridninger i kommunesektoren som følge av et merverdiavgiftssystem.