I brev av 11. oktober 2011 vurderte Skattedirektoratet spørsmålet om fylkeskommunen kan kreve kompensasjon for merverdiavgift betalt av staten på riksvegnett forut for overføringen fra staten til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen i 2009. At kommuner og fylkeskommuner kan få overført en justeringsrett er forutsatt i merverdiavgiftsloven § 9-3 og merverdiavgiftsforskriften § 9-3-4. Bestemmelsen regulerer ikke uttrykkelig hvilke subjekter som er gitt adgang til å overføre en justeringsrett, men det ble ved innføringen av justeringsreglene presisert i Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) pkt. 7.6.1 at en forutsetning for at det overhodet skal skje en justering, vil være at anskaffelsene har skjedd til næringsvirksomhet. Statens utgifter til bygging av riksveger antas å ikke være pådratt til statlig næringsvirksomhet. For kommuners og fylkeskommuners virksomhet utenfor merverdiavgiftsloven er deres adgang til å overdra en justeringsrett regulert i kompensasjonsforskriften § 6. Dvs. at heller ikke kommuner og fylkeskommuner er forutsatt å ha noen adgang til å overdra kompensasjonsrett direkte med hjemmel i merverdiavgiftsloven. Skattedirektoratet kom derfor til at staten ikke kan overføre noen justeringsrett i forbindelse med forvaltningsreformen i 2009. Se SKD 15/11. Finansdepartementet har i brev av 3. mai 2013 sluttet seg til denne vurderingen, jf. F 14. mai 2013.

Skattedirektoratet har den 7. februar 2013 på forespørsel konkludert med at en kommune kunne overføre justeringsretten til en næringsdrivende selv om det ikke forelå rett til kompensasjon ved anskaffelsen. En kommune oppførte et bygg som etter ferdigstillelse ble overdratt vederlagsfritt til en stiftelse som skulle bruke bygget i sin avgiftspliktige virksomhet, og kompensasjon for oppføringskostnadene var derfor avskåret etter kompensasjonsloven § 4 første ledd. I kompensasjonsforskriften § 6 tredje ledd heter det at bestemmelsene i merverdiavgiftsforskriften om overføring av rett og plikt til å justere for øvrig skal gjelde så langt de passer. Det er ikke noe vilkår for å omfattes av de generelle justeringsreglene at en kapitalvare anskaffes av en avgiftspliktig næringsdrivende. For eksempel kan en næringsdrivende som driver unntatt virksomhet overføre en justeringsrett til en avgiftspliktig næringsdrivende. Skattedirektoratet viste til at det på samme måte ikke kan være noe vilkår for overføring av justeringsrett fra en kompensasjonsberettiget virksomhet til en næringsdrivende, at det foreligger rett til kompensasjon.

I BFU 14/18 16. november 2018 kom Skattedirektoratet til at en kommune som oppførte en gang og sykkelvei som deretter ble overført til fylkeskommunen som del av fylkeskommunal vei, kunne overføre justeringsretten til fylkeskommunen med hjemmel i kompensasjonsforskriften § 6 tredje ledd i.f. Skattedirektoratet mente bl.a. at avgiftsreglene er nøytrale på den måten at når kostnadene er pådratt hos et subjekt som kan justere etter merverdiavgiftsloven eller kompensasjonsloven, kan rett- og plikt overføres til subjekter som har rett eller plikt til å justere etter disse regelverk.

Skattedirektoratet har fått spørsmål om justeringsforpliktelsen kan overføres "internt" i kommunen dersom det skjer en bruksendring innenfor kommunen fra kompensasjonsberettiget til fradragsberettiget bruk. Skattedirektoratet har vist til at dette kan gjelde to forskjellige situasjoner. Dersom et bygg går fra avgiftspliktig til kompensasjonsberettiget bruk eller motsatt mellom to avgiftsrettslige subjekter innenfor kommunen fordi den avgiftspliktige virksomheten ligger under en selvstendig registrering, blir problemstillingen å løse etter de alminnelige reglene for overdragelse. Slik sett kan man si at i de tilfellene kan justeringsforpliktelsen overføres "internt" i kommunen.

Dersom derimot den kompensasjonsberettigede virksomheten ligger under samme organisasjonsnummer som den avgiftspliktige virksomheten, blir det en annen løsning. Merverdiavgift og kompensasjon bygger på to ulike materielle regelsett. F.eks. skal bruk som danner grunnlag for kompensasjon fremmes på revisorattesterte kompensasjonsmeldinger og det er andre frister for å fremme krav. Et subjekt som har både avgiftspliktig og kompensasjonsberettiget virksomhet må derfor avgiftsbehandle bruken av kapitalvarer på riktig skattemelding. Dersom f.eks. kommunen ved kjøp av et bygg har ervervet en justeringsrett, må kommunen fremme justeringsrett på skattemeldingen for merverdiavgift dersom det er avgiftspliktig virksomhet som danner grunnlaget for justering og på kompensasjonsmeldingen dersom det er kompensasjonsberettiget bruk som gir grunnlag for justering. Dersom bruken endrer seg, f.eks. ved at bygget først er tatt i bruk i avgiftspliktig virksomhet i år 1 (justering på skattemeldingen for merverdiavgift), mens det i år 2 tas i bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet, skal justering skje på kompensasjonsmeldingen for år 2. Det blir ikke annerledes dersom kommunen først har oppført og tatt i bruk et bygg i avgiftspliktig virksomhet (full fradragsrett) og senere overlatt bygget helt ut til kompensasjonsberettiget bruk. Da er det skjedd en endret bruk etter merverdiavgiftsloven, og det skal justeres på skattemeldingen for merverdiavgift. Motstykket er at det kan foretas en årlig oppjustering på kompensasjonsmeldingen etter kompensasjonslovens regler for innsending av slike meldinger. Også private virksomheter som opererer både innenfor merverdiavgiftsloven og kompensasjonsloven vil måtte gjennomføre den samme avgiftsbehandlingen.

Reglene om overdragelse av kapitalvarer mellom ulike subjekter er de eneste regler som bygger en bro mellom merverdiavgiftsloven og kompensasjonsloven. Dette er positivrettslige regler siden det skjer et debitorskifte (justeringsplikt) eller kreditorskifte (justeringsrett) nettopp ut fra et hovedformål om at den årlige bruken i en periode på 10 år skal gjenspeile avgiftsbehandlingen av kapitalvaren, uavhengig av om det har skjedd eierskifte i justeringsperioden. Ved overdragelse er det altså bruken hos erverver som kan danne grunnlag for justeringsforpliktelse- eller rett for den resterende justeringsperioden. Ett og samme avgiftssubjekt kan m.a.o. ikke unnlate å avgiftsbehandle sin egen bruk etter riktig regelverk ut fra en tankegang om at ved overdragelse til et annet subjekt så kan justering unnlates.

I brev 16. september 2016 har Skattedirektoratet gitt en fortolkningsuttalelse vedrørende en kommunes justeringsrett ved videresalg av omsorgsboliger. Kommunen skulle ikke selv være byggherre, dvs. kjøpe avgiftsbelagte tjenester, men anskaffe boligene uten merverdiavgift og videreselge dem til beboerne etter anskaffelsene. Sml. kompensasjonsloven § 4 tredje ledd og kompensasjonsforskriften § 7 annet ledd som regulerer salg av omsorgsboliger til å kunne være innenfor kompensasjonsordningen. Skattedirektoratet konkluderte med at kommunen ikke hadde justeringsrett for slike anskaffelser av bygg (uten merverdiavgift) bestemt for videresalg. Dette fordi bygget ikke ville være i bruk i kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet i justeringsperioden, jf. kompensasjonsloven § 16 og tilhørende forskrift § 6. En annen sak er at kommunen vil kunne ha rett til kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til bygg ment for videresalg, jf. F 7. juni 2010 side 5 første avsnitt. Selv om retten til kompensasjon etter § 4 tredje ledd her står i motstrid til justeringsregelen i § 16, har Skattedirektoratet i den situasjonen lagt vekt på lovgivers uttrykkelige forutsetning om rett til kompensasjon i de tilfellene. Her kommer også hovedformålet bak kompensasjonsordningen inn, som er å skape avgiftsmessig nøytralitet i kommunens valg mellom å bygge selv eller kjøpe tjenester med avgift, som altså på dette felt er veid tyngre enn hensynet til at retten til kompensasjon skal gjenspeile kommunens bruk over en periode på 10 år. Det er imidlertid utenfor kompensasjonslovens rammer å sikre lik avgiftsbelastning ved alle typer handlingsalternativer for kommunene.

Under punkt 23.3.4.1 og Høyesteretts dom av 19. februar 2010 (Rt, 2010 s. 236 Stiftelsen Utleieboliger i Alta), herunder stikkordet «Heldøgns omsorg og pleie», er det behandlet i hvilke tilfeller en privat utleier av bolig kan omfattes av kompensasjonsordningen. Under punkt 23.13.2 stikkordet «Dokumentasjonskrav» fremgår det bl.a. at utleier må ha dokumentasjon i sitt regnskap for at leietaker mottar hjemmehjelpstjenester (av en type og i et omfang) som utgjør «heldøgns omsorg og pleie» (sammen med et 24 timers alarmsystem). Det har vært reist spørsmål om det foreligger rett til justering i tilfeller hvor det først ikke er dokumentert med vedtak i regnskapet at leietaker mottar heldøgns omsorg og pleie, men hvor disse vedtakene kommer på plass senere. M.a.o. om det at vedtakene kommer på plass i seg selv er en justeringshendelse (fra ikke-kompensasjonsberettiget bruk til kompensasjonsberettiget bruk). Skattedirektoratet tar utgangspunkt i at vedtak bare er materiale som bekrefter/avkrefter hvilken bruk som har funnet sted. Dokumentasjon av vedtak vil altså vise om det opprinnelig har foreligget en materiell kompensasjonsberettiget bruk av boligene eller om det har skjedd en endret bruk etter ferdigstillelse av boligene som gir grunnlag for justering. Når det ikke er skjedd noen endret bruk av boligene, kommer justeringsreglene etter sitt formål heller ikke til anvendelse. Kompensasjon for oppføring av bygg som opprinnelig kunne vært krevet dersom vedtakene hadde ligget i regnskapet, kan derfor ikke justeres fra det tidspunkt utleier inntar vedtakene i regnskapet. Retten til kompensasjon er derfor endelig tapt i den grad kravene er foreldet ut fra ferdigstillelsestidspunktet for boligene.

Under punktet 23.3.4.1 og stikkordet «Virksomheters salg av omsorgsboliger» er det vist til BFU 15/2023 31. august 2023, hvor hovedspørsmålet var om det forelå rett til kompensasjon hvor en utbygger skulle oppføre omsorgsboliger, overføre eiendommen til et borettslag virksomheten stiftet og deretter selge andelene i borettslaget til kommunen. Kommunen skulle selge eller leie ut andelene til beboere med kommunale vedtak på heldøgns omsorg og pleie. Skattedirektoratet konkluderte med at det ikke ville foreligge rett til kompensasjon. Det ble imidlertid også vist til at et borettslag, under forutsetning av at det fyller vilkårene etter kompensasjonsloven § 2 andre ledd og kompensasjonsforskriften § 7a, vil kunne ha en justeringsrett for de boligene som faller inn under bestemmelsen. Selv om borettslag er en indirekte eiermodell, er det borettslaget som har pådratt seg kostnadene ved anskaffelsen av eiendommen.

Etter kompensasjonsloven § 16 andre ledd skal det ikke skje noen justering ved overdragelse av bygg, anlegg eller annen fast eiendom som følge av vedtak om sammenslåing eller deling av fylker eller kommuner etter inndelingslova §§ 4 og 5. Kommuner som slår seg sammen trenger derfor heller ikke å utarbeide justeringsavtale for kapitalvarer som overdras i den forbindelse, og uavhengig om de kapitalvarene som kommunene overdrar til den nye enheten i sin tid ble overtatt av kommunene fra andre gjennom justeringsavtaler. Forutsetningen er at det gjelder en kapitalvare som del av først den overdragende kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet og deretter som en del av den nye kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet. Skattedirektoratet har på forespørsel tatt stilling til om også skifte av eier av byggetiltak mv. som følge av justering av grenser mellom kommuner eller fylker etter inndelingslova § 6, vil være omfattet av unntaket. Vi har lagt til grunn at bestemmelsen må forstås bokstavelig og at justering av grenser etter inndelingslova § 6 ikke omfattes. Formålet bak unntaket i § 16 andre ledd for kommunesammenslåing- og deling, er administrative hensyn. Man skulle slippe å utarbeide oppstillinger over kapitalvarene i disse tilfellene, jf. kravene i kompensasjonsforskriften § 6 tredje ledd og merverdiavgiftsforskriften §§ 9-3-3 og 9-3-5. Regnskap/dokumentasjon for kapitalvarene vil fortsatt ligge i den nye enheten. Ved grensejustering slår ikke dette til. Der vil kapitalvaren gå ut av enheten, og den nye enheten vil ikke ha nødvendig regnskap/dokumentasjon for å kunne ivareta justeringsplikten- eller retten. En utvidende fortolkning av § 16 andre ledd første punktum ville dessuten bli problematisk fordi det ikke er lovregulert debitorskifte i disse tilfellene, slik som ved tilfeller med sammenslåing eller deling av kommuner, jf. bestemmelsens andre ledd andre punktum.

I Skatteklagenemndas avgjørelse NS 16/2019 av 25. februar 2019 var spørsmålet om krav på fradragsrett, hvor treårsfristen i skatteforvaltningsloven § 9-4 andre ledd for å fremsette kravet var utløpt, i stedet kunne fremsettes gjennom justeringsreglene. Skatteklagenemnda konkluderte med at justeringsreglene ikke kom til anvendelse på et slikt tilfelle, fordi det ikke var skjedd en bruksendring av kapitalvaren, jf. merverdiavgiftsloven § 9-2 andre ledd. På tilsvarende måte vil det være etter den tilsvarende bestemmelsen i kompensasjonsloven § 16. Saken er også omtalt ovenfor under kap. 9 om justeringsreglene.