Bestemmelsen unntar tjenester med sletting av klimakvoter fra loven. En klimakvote er en omsettelig tillatelse til å slippe ut en bestemt mengde CO2. Ved omsetning av klimakvoter overføres kvoter til kjøper mot vederlag. En klimakvote anses som en tjeneste i merverdiavgiftslovens forstand, jf. § 1-3 første ledd bokstav c. Omsetning av klimakvoter er dermed avgiftspliktig etter § 3-1 første ledd.

Flere norske virksomheter tilbyr sletting av klimakvoter mot vederlag. Dette innebærer at tilbyderen mot et vederlag sørger for at kvotene blir slettet. Kvoter blir ikke overført til den som yter vederlaget. Vederlaget svarer i utgangspunktet til kvotens markedsverdi, med et eventuelt tillegg som skal dekke administrasjon mv. av slettetjenesten.

Ved etableringen av klimakvotemarkedet har det i merverdiavgiftsrettslig sammenheng vært en viktig premiss at avgiftshåndteringen er i samsvar med det som gjelder hos våre viktigste handelspartnere (EØS-området). Kvotesystemets globale karakter tilsier en likebehandling i forhold til merverdiavgiftsregelverket, selv om merverdiavgift ikke er omfattet av EØS-avtalen. Unntaket tar sikte på å sikre likebehandling også for den delen av markedet som gjelder sletting av kvoter.

Da unntaket ble fastsatt i tidligere forskrift nr. 134 den 26. juni 2008 presiserte departementet at unntaket ville bli vurdert fortløpende på bakgrunn av den avgiftsmessige behandling i EØS-området for øvrig. Ved å lovfeste unntaket fremtrer det som mer permanent. Det må likevel antas at eventuelle endringer i merverdiavgiftsreglene på dette felt innen EØS-området vil medføre tilsvarende endringer i merverdiavgiftsloven.