I § 3-31 er Finansdepartementet gitt kompetanse til å gi helt eller delvis unntak fra merverdiavgiftsloven når det foreligger særlige forhold. Formålet med bestemmelsen er å tjene som en sikkerhetsventil når man står overfor en situasjon som ikke har vært overveid av lovgiver og hvor en nektelse av å lempe på avgiftsplikten vil resultere i at loven får en utilsiktet virkning.

Enkeltvedtak  Kompetansen etter § 3-31 er uttrykkelig begrenset til å gjelde dispensasjon i form av enkeltvedtak. Dispensasjon av forskrifts karakter må gis ved formell lov- eller forskriftsendring.

Fritakstyper  Dispensasjon etter § 3-31 er videre begrenset til helt eller delvis unntak fra merverdiavgiftsloven. I førstnevnte tilfelle fritas virksomheten fra registrerings- og avgiftsplikt. Merverdiavgiften på anskaffelser vil dermed innebære en kostnad for virksomheten og inngå i prisfastsettingen for dens produkter. Finansdepartementet har imidlertid i brev av 30. november 2012 uttalt at det ikke er utelukket at § 19-3 første ledd kan komme til anvendelse overfor kjøper av varer og tjenester, men at bestemmelsen hovedsakelig retter seg mot den som omsetter varer og tjenester.

Formål innenfor loven  Vedtak kan treffes når det foreligger «særlige forhold». Bestemmelsen skal, etter et prinsipielt standpunkt departementet har inntatt, ikke benyttes til å tilgodese formål som ligger utenfor merverdiavgiftsloven. Den skal ikke benyttes til å tilgodese f.eks. sosiale, kulturelle, næringspolitiske eller humanitære formål. Slike formål bør støttes på andre måter enn indirekte gjennom fritak fra avgiftsplikt. I høringsnotatet til merverdiavgiftsloven 2009 ble det foreslått å endre ordlyden slik at departementet bare kunne lempe dersom avgiftsplikten «framstår som en utilsiktet virkning av merverdiavgiftsloven». Begrunnelsen for forslaget var at det da ville komme tydeligere frem av loven at lempningsbestemmelsen bare skal løse eventuelle avgiftsmessige uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Siden forvaltningspraksis er fast og det var få høringsinnspill til dette punktet, fant departementet det likevel ikke hensiktsmessig å endre begrepsbruken i bestemmelsen i tilknytning til teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven.

Delegasjon  Ved Finansdepartementets vedtak om delegering av 23. september 2009 ble Skattedirektoratet gitt fullmakt til å treffe avgjørelser etter merverdiavgiftsloven § 19-3 første ledd. Skattedirektoratets myndighet ble begrenset til å avslå søknader og til å innvilge søknader dersom departementet har vurdert tilsvarende saksforhold tidligere, og innvilget fritak. Prinsipielle spørsmål og saker som kan ha store provenymessige konsekvenser skal forelegges departementet. Ved Finansdepartementets vedtak om delegering av 25. februar 2013 opphørte begrensningen om at Skattedirektoratet kun kan avslå søknader, samt innvilge søknader dersom tilsvarende saksforhold ved en tidligere anledning har vært vurdert av departementet og departementet har innvilget fritak. Saker av prinsipiell interesse skal imidlertid fortsatt forelegges departementet på vanlig måte. At departementet ikke tidligere har vurdert tilsvarende saksforhold, innebærer imidlertid ikke automatisk at saken anses prinsipiell. Departementet legger til grunn at dagens praksis etter merverdiavgiftsloven § 19-3 første ledd videreføres. Bestemmelsens ordlyd tilsier at den bare skal anvendes unntaksvis. Dispensasjonsbestemmelsen skal dessuten bare brukes til å løse eventuelle uheldige utslag i selve avgiftssystemet. Vurderingen av om det foreligger særlige forhold må skje konkret i hvert enkelt tilfelle. Finansdepartementet har 23. desember 2016 nr. 1882 delegert myndigheten til å treffe enkeltvedtak etter bestemmelsen til Skattedirektoratet. I forskrift 25. september 2017 nr. 1453 har Skattedirektoratet videredelegert sin kompetanse etter merverdiavgiftsloven § 3-31 til skattekontorene.

Vedtak om dispensasjon kunngjøres på Lovdata. Dette er i henhold til Finansdepartementets vedtak om delegering av 23. september 2009 hvor det forutsettes at vedtaket om avgiftslempning etter § 19-3 første ledd kunngjøres på en slik måte at vedtakets publisitet og notoritet sikres.