Bestemmelsens bokstav f unntar forvaltning av verdipapirfond.

I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen 2001 er det uttalt at forvaltning av verdipapirfond, i likhet med meglertjenester knyttet til de unntatte tjenestene, bør gis et midlertidig unntak, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) s. 124. Såkalt aktiv forvaltning, hvor megler har fullmakt til å foreta handler på vegne av investor uten dennes fullmakt i det enkelte tilfellet, er unntatt fra avgiftsplikt etter bokstav e, jf. M-3-6.3. I et verdipapirfond vil det være flere investorers midler som forvaltes og investorene eier andeler i fondet. Det ble vist til at forskjellen mellom aktiv forvaltning og forvaltning i verdipapirfond ikke kunne anses for å være tilstrekkelig til å begrunne ulik avgiftsmessig behandling.

Det er et vilkår for at unntaket for forvaltning av verdipapirfond skal komme til anvendelse at det som forvaltes er et verdipapirfond og at tjenesten er å anse som forvaltning. Ved vurderingen av hvordan begreper skal forstås i skatte- og avgiftslovgivningen, må man – så sant det ikke er holdepunkter for annet – legge til grunn den definisjonen som er gitt i særlovgivningen, jf. Høyesteretts dom av 11. desember 2019 (Gjensidige Pensjonsforsikring AS).

Verdipapirfond er i § 1-2 første ledd nr. 1 i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond definert som selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon. Den avgiftsmessige behandlingen av verdipapirfondsandeler er omtalt under unntaket for finansielle instrumenter, jf. M-3-6.11. Verdipapirfond er selvstendige rettssubjekter, men har ingen alminnelige sammenslutningsrettslige organer. Forvaltningen utføres av et forvaltningsselskap som har tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning.

Verdipapirfondsforvaltning er etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 3 definert som kollektiv porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring herunder salg, av verdipapirfond. Administrasjon omfatter blant annet regnskapstjenester knyttet til fondsforvaltning, verdi- og prisfastsettelse, kontroll med overholdelse av lovgivning, føring av andelseierregister samt utstedelse og innløsning av fondsandeler, jf. UCITS-direktiv bilag II.

Forvaltning av verdipapirfond skiller seg fra andre formidlingstjenester innen finanssektoren ved at fondsforvalter har generell fullmakt til å beslutte, og ikke bare til å bidra til å gjennomføre, transaksjoner som gjelder plassering av fondets kapital innenfor rammer satt i fullmakten, og at kapitalen er eid av flere subjekter i fellesskap. Forvaltningsselskapet velger depotmottaker for fondet. Depotmottaker skal, i tillegg til å oppbevare verdiene som inngår i fondet, kontrollere at forvalters disposisjoner over fondet er i samsvar med lov, forskrift og fondets vedtekter.

Hvorvidt fondsforvalter handler innenfor sin kompetanse, er i prinsippet uten betydning for avgiftsplikten. Andre tjenester som ytes i tilknytning til forvaltningen av fondet, avgiftsbehandles på samme måte som fondsforvaltningen, jf. M-3-6.4 om sammensatte tjenester. SKD presiserte i en uttalelse av 21. november 2001 at tjenester som sedvanlig ytes som ledd i en finansiell tjeneste, avgiftsmessig må behandles på samme måte som den finansielle tjenesten. Forutsetningen er at den tilknyttede tjenesten er direkte knyttet til den finansielle hovedtjenesten og er mindre vesentlig enn denne, jf. kap. 3-6.4 om tilknyttede tjenester.

Hvorvidt en underleverandørs tjenester til et forvaltningsselskap omfattes av unntaket, må avgjøres ved en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved vurderingen må det tas stilling til om ytelsene sett under ett utgjør en særskilt helhet som oppfyller spesifikke og vesentlige funksjoner for en unntatt transaksjon. Det vises til kap. 3-6.5. 

I de to forente sakene C-58/20 og C-59/20, jf. kap. 3-6.12, kom retten til at også underleverandørtjenester som var integrerte i tjenester som forvaltningsselskapet leverte, var unntatt forvaltning av verdipapirfond. Det var ikke et krav om at tjenestene i sin helhet måtte settes ut til tredjepart for å være omfattet av unntaket. 

EU-domstolen har uttalt seg om fortolkningen av tilsvarende unntak i EUs merverdiavgiftsdirektiv i flere saker, herunder om subjektavgrensningen, hva som omfattes av begrepet forvaltning og om tjenester levert fra underleverandør. Ordlyden for subjektavgrensningen i direktivet er noe ulik ordlyden i merverdiavgiftsloven, men den gir likevel en viss veiledning i praktiseringen av unntaket. Enkelte av disse sakene er omtalt nedenfor i kapittel 3-6.13 om unntaket i § 3-6 bokstav g for forvaltning av investeringsselskap.

Forvaltning  BFU av 31. januar 2007 (ikke publisert) gjelder et selskap som er et forvaltningsselskap med tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning, jf. verdipapirfondloven § 2-1. Selskapet skal tilby nærmere bestemte administrasjonstjenester til andre forvaltningsselskaper for verdipapirfond. De aktuelle tjenestene omfattet i hovedsak følgende:

Verdipapiradministrasjon i form av en pakke bestående av tjenester med oppgjør av verdipapirtransaksjoner, avstemming av kasse og depot, daglig registrering av markedsverdi og kasse samt analyse av indeks, håndtering av porteføljer med registrering av stamdata og «corporate actions» samt daglig prissetting og systemforvaltning i form av vedlikehold av øvrige referansedata og annen systemforvaltning med feilhåndtering og oppgradering av system. I tillegg skal det tilbys en pakke i form av tjenester tilknyttet andelseiere/andelseierregister som inkluderer tjenester med verifisering og gjennomføring av betaling, håndtering av utbytte, herunder å instruere utbetalinger, standardrapportering og systemforvaltning.

Etter en konkret vurdering, og under henvisning til C-169/ 04 Abbey National (omtalt i M-3-6.13), kom Skattedirektoratet til at hver av de to pakkene med tjenester samlet sett fremsto som spesifikke og vesentlige for forvaltning av verdipapirfond og således var omfattet av unntaksbestemmelsen i tidligere lov § 5 b første ledd nr. 4 bokstav f.

BFU av 22. desember 2015 (ikke publisert) gjaldt bl.a. spørsmål om ulike tilknyttede tjenester til forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap. Under forutsetning av at tjenestene omsettes samlet, fant direktoratet at de utgjør en særskilt enhet, har et løpende og helhetlig preg, og at de er vesentlige og spesifikke for forvaltning av verdipapirfond/investeringsselskap, jf. F. 16. mai 2013. Dette gjaldt tjenester som kontoadministrasjon, rapportering og kontoservice.

Skattedirektoratet har i F 14. november 2017 uttalt seg nærmere om forståelsen av unntakene i § 3-6 bokstavene f og g for forvaltning av hhv. verdipapirfond og investeringsselskap.

I avgjørelse 01 NS 11/2022 fra Skatteklagenemnda førte et forvaltningsselskaps klage på skattekontorets vedtak ikke frem. Klager mente at tjenester kjøpt fra utenlandske underleverandører var unntatte finansielle tjenester. Tjenestene omfattet analysetjenester, daglig indeks, «trade matching», «Corporate Governance» forvaltning, S.W.I.F.T betalings- og transaksjonstrafikk ved forvaltning og bistand tilknyttet fondenes skattemeldinger.

Skatteklagenemnda ga i stor avdeling 01 NS 50/2022 et forvaltningsselskap delvis medhold i sin klage på skattekontorets vedtak. Spørsmålet var om tjenester fra utenlandske underleverandører utgjorde unntatt forvaltning av verdipapirfond. Nemnda mente at tjenester som besto i å håndtere skatterapportering til kunder og offentlige myndigheter var unntatt merverdiavgift som forvaltning av verdipapirfond. Tjenester som omfattet lisenser til «software» til bruk i forvaltningsfunksjoner, som porteføljesystem og ordrehåndtering, samt «software» til bruk for å fremstille historiske og økonomiske data, samt statistikk, anså nemnda som avgiftspliktige tjenester.