3-6.7 § 3-6 bokstav d – Omsetning av gyldige betalingsmidler

Bestemmelsens bokstav d unntar omsetning av gyldige betalingsmidler og formidling. Unntaket omfatter også formidling, jf. ovenfor.

Det innebærer at omsetning og formidling av gyldige betalingsmidler, herunder valuta og meglingstjenester ved slik omsetning, er unntatt fra avgiftsplikt. Omsetning av sedler og mynter som samleobjekter, er for øvrig heller ikke avgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven § 3-18.

Hva er betalingsmidler Betalingsmidler må forstås i samsvar med lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag § 12. Som betalingsmidler anses pengesedler og mynter, innskudd og kreditt på konto i en finansinstitusjon eller lignende institusjon, som kan disponeres ved bruk av betalingsinstrumenter som sjekk, giroblankett, betalingskort eller annet særskilt hjelpemiddel. Isolert produksjon og fremstilling av slike betalingsinstrumenter vil derimot være å anse som ordinær avgiftspliktig vareomsetning. Det samme gjelder produksjon av sedler og mynter, som først vil være gyldige betalingsmidler etter en kontorforretning i Norges Bank, jf. sentralbankloven §§ 13 og 14.

Bitcoin, kryptovaluta I C-264/14 (Hedqvist) antok EU domstolen at bitcoin må sidestilles med tradisjonell valuta i forhold til unntaket i Merverdiavgiftsdirektivets art. 135(1)(e). EU-domstolen uttalte bl.a.: «Transaktioner vedrørende ikke-traditionelle valutaer, dvs. andre valutaer end den møntfod, som er et lovligt betalingsmiddel i en eller flere medlemsstater, udgør imidlertid finansielle transaktioner, såfremt disse valutaer er blevet accepteret af parterne i en transaktion som et alternativt betalingsmiddel til et lovligt betalingsmiddel og ikke har noget andet formål end at blive anvendt som betalingsmiddel.» Finansdepartementet har i uttalelse av 6. februar 2017 forutsatt at dommen må legges til grunn, dvs. at veksling av kryptovaluta kan omfattes av unntaket for finansielle tjenester. Dermed kan også transaksjoner knyttet til en kryptovaluta som f eks bitcoin anses omfattet av finansunntaket i den grad den er akseptert av partene i en transaksjon som et alternativt betalingsmiddel til et lovlig betalingsmiddel og ikke har noe annet formål enn å bli brukt som et betalingsmiddel. Som følge av dette er Skattedirektoratets uttalelse av 11. november 2013, der det ble uttalt at bitcoin ikke anses som en unntatt finansiell tjeneste, ikke lenger gjeldende.

Selv om en eier av virtuell valuta anser den som et investeringsobjekt, endrer ikke dette den avgiftsmessige vurderingen av valutaen som betalingsmiddel, jf. vilkåret om at det ikke kan ha annet formål enn å bli brukt som et betalingsmiddel. Det samme vil gjelde for vurderingen av vederlaget som oppkreves ved veksling av virtuell valuta. Dette innebærer samme avgiftsbehandling som for tradisjonell valuta, som kan tjene både som betalingsmiddel og investeringsobjekt uten at det påvirker avgiftsbehandlingen ved veksling av valuta eller bruk av valuta som betalingsmiddel.

Datakraft til utvinning av bitcoinSkattedirektoratet har i uttalelse 17.04.2018 omtalt BFU av 6. februar 2018 (upublisert). BFUen gjelder et norsk selskap del av et internasjonalt konsern som driver med utvinning av bitcoins. Når det gjelder utvinning av bitcoins, er oppfatningen i EU så langt at utvinning kan være en virksomhet som faller inn under finansunntaket, jf. Working paper No 892. Direktoratet fant det imidlertid unødvendig å ta endelig stilling til dette, idet det aktuelle selskap uansett ikke hadde en slik befatning med utvinning som evt. kunne knytte det til unntaket. Selskapet skulle bare levere datakraft til de andre selskapene, som oppebar bitcoins som ble utstedt og transaksjonsgebyrer, og som kontrollerte den programvare som utøvet funksjonene knyttet til utvinningen. Programvaren ble leid av et eget selskap i konsernet, som hadde utviklet den. Selskapets ytelser utgjorde således ikke, sett under ett, en særskilt helhet som oppfylte de spesifikke og vesentlige funksjoner for utvinning av bitcoins, og dermed var det altså unødvendig å ta endelig stilling til om utvinning er en unntatt tjeneste. Selskapets tjenester var avgiftspliktige etter hovedregelen i mval. § 3-1. Det ble også lagt til grunn at de var fjernleverbare etter mval. § 1-3 første ledd bokstav i.

Sortering, telling, ekthetskontroller Unntaket omfatter selve mynt- og seddelsirkulasjonen. Også sortering, telling og ekthetskontroller anses som del av leveransen når tjenestene ytes sammen med omsetning eller megling av slike betalingsmidler. Videre omfatter unntaket også salg av ruller med skillemynt, samt destruksjon og verdioppbevaring av sedler og mynter.

Sortering, telling og ekthetskontroller er imidlertid tjenester som isolert sett er avgiftspliktige. En underleverandør som yter denne type tjenester til for eksempel en bank vil derfor være avgiftspliktig for dette. Skattedirektoratets uttalelse av 20. oktober 2004 gjaldt kontanthåndtering og telletjenester. Et selskap ivaretar hele den fysiske håndteringen av kontanter overfor kunder innen varehandel ved at kontantene hentes, telles og deretter settes inn på kundens konto. Tilsvarende tjenesteyting skjer også overfor banker vedrørende bankenes filialbeholdning av kontanter og minibanker. Selskapet teller, registrerer og overfører pengene til kundens konto med fysisk levering av kontantene til Norges Bank. Skattedirektoratet anså disse tjenestene som avgiftspliktige.

Verditransport Unntaket omfatter ikke verditransport eller tilsvarende frakt av sedler eller mynt. Tredjepart som transporterer betalingsmidler vil derfor utføre en avgiftspliktig transporttjeneste.