Bestemmelsen i femte ledd er en lovfesting av Finansdepartementets unntak i medhold av tidligere lov § 70 for galleriers formidlingstjenester, se F 22. februar 2002 og Skattedirektoratets fellesskriv om formidling av kunstverk F 12. mars 2002.

Unntaket må ses i sammenheng med at unntaket i fjerde ledd ikke gjelder for eventuell provisjon en mellommann beregner seg overfor en opphaver. Se M-3-7.6.3 ovenfor. Ved innføringen av generell avgiftsplikt på tjenester, medførte dette at en mellommann som drev unntatt omsetning av kunstverk i opphavers navn, ville bli avgiftspliktig for sine formidlingstjenester overfor opphaverne, kunstnerne. Finansdepartementet ga derfor et midlertidig unntak for slike formidlingstjenester for kunstnere, i påvente av en nærmere gjennomgang av avgiftsreglene på kulturområdet. Det ble uttrykkelig uttalt at unntaket, i likhet med unntaket i fjerde ledd, ikke gjelder for kommisjons- eller auksjonssalg. I tråd med at unntaket ikke ble ansett som subjektrelatert, men å gjelde tjenesten som sådan, er det uten betydning hvem som utfører formidlingen. Unntaket er således ikke begrenset til gallerier.

Unntaket gjelder ikke formidlingstjenester som ytes andre enn opphaver, dvs. kunstneren. Dersom mellommannen omsetter formidlingstjenester til andre, eksempelvis kunstsamlere som omsetter malerier, må dette vederlaget avgiftsberegnes etter de alminnelige regler. Det skal imidlertid bemerkes at kunstnerens dødsbo og hans gjenlevende ektefelle trer inn i avdøde kunstneres avgiftsrettslige stilling, slik at formidlingstjenester som ytes overfor disse kan omsettes uten beregning av avgift, se M-3-7.6.1 ovenfor.