Omsetning og uttak av tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger er avgiftspliktig etter hovedreglene i merverdiavgiftsloven §§ 3-1 og 3-22, men med redusert merverdiavgiftssats på 12 %. På grunn av koronapandemien i 2020 var merverdiavgiftssatsen på 12 % midlertidig redusert til 6 % i perioden fra 1. april 2020 til og med 30. september 2021. Fra 1. oktober 2021 er satsen igjen 12 %.

Under behandlingen av St.meld. nr. 25 (2003–2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon, ba Stortinget regjeringen om å fremlegge en sak om at kino- og filmbransjen skulle bli avgiftspliktig fra 1. januar 2005 med laveste sats, se Innst. S. nr. 228 (2003–2004). Regjeringen fulgte opp dette vedtaket i Ot.prp. nr. 1 (2004–2005).

Bakgrunnen for omleggingen var særlig at det fra kino- og filmbransjen var anført at det var flere uklarheter knyttet til praktiseringen av gjeldende regelverk. Reglene medførte også at flere næringsdrivende drev delt virksomhet på en slik måte som resulterte i kompliserte fordelinger av inngående og utgående merverdiavgift. Innføringen av merverdiavgift på dette området ga derfor en forenkling av avgiftsbehandlingen både for de næringsdrivende og for avgiftsmyndighetene.

Som en del av denne omleggingen ble omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger gjort avgiftspliktig fra 1. januar 2005, opprinnelig med 7 %. Med dette unngikk man vanskelige spørsmål knyttet til fordeling av felleskostnader som kunne oppstå i forhold til kinoenes øvrige avgiftspliktige virksomhet, som f.eks. reklame og kiosksalg. Kinoers avgiftsplikt er omtalt i SKD 1/05.

Den reduserte satsen for omsetning og uttak av rett til å overvære kinoforestillinger har vært endret flere ganger. Fra 1. januar 2018 er avgiftssatsen 12 %.

For formidling av tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger gjelder alminnelig sats.

Departementet forutsatte ved lovendringen at også offentlig fremvisning av film utenom kinoer er omfattet av avgiftsplikten (kinolignende virksomhet). Som eksempler ble det i Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) vist til fremvisning i læreanstalter og i militærforlegninger. Vilkåret om næringsvirksomhet vil imidlertid ofte ikke være oppfylt ved mer leilighetsvis fremvisning. Videre vil unntaket for undervisningstjenester i merverdiavgiftsloven § 3-5 annet ledd og unntaket for ideelle organisasjoner og foreninger i merverdiavgiftsloven § 3-13 kunne komme til anvendelse.

Simulator mv.  Fremvisning av (typisk kortvarige) levende bilder i en kapsel eller rom hvor tjenestens sentrale element ikke er selve filmen med bilde og lyd, men fysiske effekter som bevegelse av seter, simulering av vind, vann og lukt eller lignende, vil i regelen være utenfor området for den reduserte satsen for overværing av kinoforestillinger, selv om fremvisningen eventuelt er omfattet av lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram (film- og videogramloven). Dataspill  Det samme gjelder arrangementer hvor publikum eller brukerne selv deltar aktivt i en interaksjon med levende bilder på en skjerm eller lerret, eksempelvis dataspill.

Kataloger, programmer m.m.  Samtidig med at kinoer ble tatt inn under merverdiavgiftsloven, ble det tidligere avgiftsunntaket for kinematografers omsetning av kataloger, programmer, prospektkort og suvenirer opphevet. Denne omsetningen skal avgiftsberegnes med alminnelig sats.

Filmrettigheter  Som en del av omleggingen for kino- og filmbransjen, ble også det tidligere unntaket for omsetning og utleie av retten til annen kinematografisk film enn reklamefilm (filmrettigheter) opphevet fra 1. januar 2005. Det vises til nærmere omtale i M-3-7.6 ovenfor.