Rørledninger  Ifølge merverdiavgiftsloven § 6-11 fjerde ledd skal det ikke betales avgift av omsetning av varer og tjenester til bruk i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av rørledninger mellom havområder utenfor norsk territorialgrense og land. Unntaket gjelder bare omsetning i siste ledd og omfatter tilhørende anlegg på land i den utstrekning departementet bestemmer.

Avgiftsfritaket kom opprinnelig inn ved lov av 4. desember 1981. I  Ot. prp. nr. 15 (1981–82) heter det bl.a.:

«Etter merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 1 litra b skal det ikke betales merverdiavgift ved levering av varer og tjenester til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster. Da avgiftsfritaket er begrenset til å omfatte leveranser til områder utenfor territorialgrensen vil det kun omfatte de deler av en rørledning for transport av gass til Norge som ligger utenfor denne grense. For de deler av rørledningen som legges i trasé innenfor territorialgrensen og over land, vil det etter gjeldende lovregler måtte betales merverdiavgift.»

I forarbeidene vises det også til St.prp. nr. 102 (1980–81) del I, der forholdet til petroleumsskatteloven behandles. Her uttales at når petroleumsskatteloven endres til også å omfatte rørledningen i hele dens lengde med de anlegg på land som er nødvendige for gjennomstrømning av gass fra Statfjord til Ekofisk, bør avgiftsreglene tillempes dette. En slik tillemping bør gjennomføres som et fritak for merverdiavgift for rørledningen med pluggmottaker, pumpestasjon og forbehandlings- og utskillingsanlegg. Lovendringen er omtalt i Av 29/81 av 15. desember 1981.

Avgiftsfritaket gjelder bare omsetning i siste ledd, dvs. til eiere av rørledning (rørledningsselskap). Med «rørledningsselskaper» menes selskaper som er hovedansvarlige for byggingen og driften av rørledningen (byggherren).

Det har vært reist spørsmål om hvilke deler av et anlegg som kan anses å falle inn under begrepet «rørledning». Finansdepartementet har i brev av 16. februar 1988 til et oljeselskap uttalt at den delen av rørledningsterminalen som etter petroleumsskatteloven regnes som «rørledning», omfattes av avgiftsfritaket. Konkret innebærer dette at alle anlegg frem til og inklusive siste målestasjon før videretransport omfattes av avgiftsfritaket. Dette omfatter rørledning, mottakeranlegg, anlegg for behandling av avløps- og ballastvann fra rørledning, lagertanker, pumpeanlegg og målestasjon før videretransport. Det er imidlertid avgiftsplikt for øvrige anlegg som f.eks. administrasjonsbygg, kai og utskipningsanlegg.

Finansdepartementet uttaler i brev av 5. desember 1988 at hele Stureanlegget bortsett fra administrasjonsbygget kan anses som anlegg til bruk i den direkte transporten av oljen fra feltet til utskipning til rettighetshaverne. Departementet fant at fritaket også kunne anvendes på kaien og utskipningsanlegget, idet dette ikke kunne sammenlignes med et vanlig kai- og utskipningsanlegg.

Anlegg på land  Etter § 6-11 fjerde ledd annet punktum kan departementet treffe enkeltvedtak om at fritaket skal gjelde tilhørende anlegg på land som er til direkte bruk i forbindelse med gjennomstrømming av gass. Ved vedtak 14. januar 2011 ble Finansdepartementets myndighet etter denne bestemmelsen delegert til Skattedirektoratet.

I brev av 27. mai 1983 har departementet bestemt hvilke landanlegg til rørledningen som skal være fritatt for merverdiavgiftsberegning i siste ledd. Her fremgår at avgiftsfritaket vil gjelde de anlegg ved landterminalen på Kårstø som er til direkte bruk i forbindelse med gjennomstrømning av gass i Ekofiskfeltet, dvs. mottakeranlegg, forbehandlingsenhet og utskillingsenhet, samt anlegg for pumping eller kompresjon som er nødvendig for rørledningstransporten (Av 23/83 av 14. september 1983).

Departementet fant i brev av 4. mai 1992 til et oljeselskap at anlegg som var til direkte bruk i forbindelse med gjennomstrømning av gass til og fra Kårstø, var omfattet av avgiftsfritaket. På terminalen ble det lagt til grunn at buffertank, vannskillingsenhet, kondensatstabiliseringssystem, lagertanker for kondensat for utskipning, utskipningskai for kondensat, anlegg for tørking og anlegg for utskilling av tørr- og våtgass og avløps- og ballastrensingssystem hadde tilknytning til transporten av kondensat til og fra fastlandet.

I brev av 8. mai 1992 fant Finansdepartementet at oljeselskapets prosessanlegg for tørking/komprimering av gass måtte anses som et anlegg til direkte bruk i forbindelse med gjennomstrømning av gass til utlandet og som sådan fritatt for avgift. Våtgassen ble tilført glykol før transporten i rør til land for at den ikke skulle fryse. Departementet mente at også den landbaserte delen av rørledningen for transport av glykol tilbake til plattformen var omfattet av fritaket. Andre deler av landanlegget ved landterminalen som ikke var nødvendig for gjennomstrømningen av gass (administrasjonsbygg, kai og utskipningsanlegg), ble forutsatt ikke omfattet av fritaket.

Oljeselskapet tok opp spørsmålet på nytt med Finansdepartementet og viste bl.a. til at harmoniseringen mellom fritaket for merverdiavgift og området for petroleumsbeskatning når det gjelder landanlegg for mottak av rørledningstransportert petroleum. Finansdepartementet bemerket i brev av 31. oktober 1995 under henvisning til Ot.prp. nr. 15 (1981–82) at man ikke kunne se at det forelå grunnlag for en ytterligere harmonisering med petroleumsskatteloven hva gjelder de aktuelle anlegg på land. Hverken konkurransemessige hensyn, hensynet til særlig risikofylt virksomhet eller andre praktiske hensyn synes etter departementets mening å kunne begrunne en slik utvidet harmonisering. De øvrige deler av landanlegget burde derfor etter Finansdepartementets syn undergis samme avgiftsmessige behandling som annen ordinær landbasert virksomhet i Norge.

Fritaket i § 6-11 fjerde ledd omfatter kun bygging mv. av landbaserte deler av selve rørledningssystemet med tilbehør. Skattedirektoratet har antatt at øvrige tjenester som gjelder slike landbaserte anlegg (f.eks. kantinedrift/renhold) og tjenester på andre deler av anlegget, ikke omfattes av rørledningsfritaket. Leveranser av varer til selskapets landbaserte kantine- eller renholdsvirksomhet kan ikke skje avgiftsfritt.