Merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd viderefører deler av tidligere merverdiavgiftslov § 22 første ledd. Fradragsretten for personkjøretøy er regulert i § 8-4.

Tidligere teknikk med henvisning fra § 22 første ledd nr. 3 til merverdiavgiftsloven § 14 tredje og fjerde ledd («svares avgift som ved uttak») er ikke videreført. I stedet er innholdet i sistnevnte bestemmelser tatt inn i henholdsvis § 8-3 og § 8-4 (personkjøretøy).

Bestemmelsen i § 8-3 første ledd avskjærer fradragsretten for inngående avgift på spesielle varer og tjenester til nærmere angitte formål, selv om disse er anskaffet til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Eksempler på slike formål kan være representasjon og velferdstiltak for ansatte. Bruk av varer og tjenester til slike formål blir med andre ord ansett som endelig forbruk. Følgelig angir bestemmelsen begrensninger i den generelle fradragsretten som ellers følger av merverdiavgiftsloven § 8-1. Kontrollmessige hensyn og ønsket om å hindre misbruk har vært bestemmende ved utformingen av bestemmelsen.

Det finnes unntak fra fradragsnektelsen i § 8-3 første ledd for varer som skal brukes som gaver til utlandet og til utdeling i reklameøyemed i utlandet (siste del av § 8-3 første ledd bokstav f). Se også omtalen under § 8-3 annet ledd om unntaket fra fradragsnektelsen for varer nevnt i første ledd til bruk for luftfartøy eller fartøy i utenriks fart.