Bestemmelsen i § 9-5 tredje ledd angir at det ikke skal foretas justering dersom fradragsprosenten for kapitalvaren i justeringsåret endrer seg mindre enn ti prosentpoeng sett i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse, dvs. det regnskapsåret kapitalvaren er anskaffet, framstilt eller fullført. Se nærmere omtale av justeringsperioden ovenfor under M-9-4.1 og M-9-4.2.

Det er kapitalvarens gjennomsnittlige fradragsprosent innenfor regnskapsåret som skal ses i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse, se omtale i M-9-5.3 («Gjennomsnittlig bruk i løpet av året»).

Ingen valgadgang  At loven angir at justering «skal ikke foretas» må forstås dit hen at det ikke foreligger noen valgadgang med hensyn til om justering skal foretas eller ikke. Dersom fradragsprosenten endrer seg mindre enn ti prosentpoeng, skal det følgelig ikke justeres.

I Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 16. november 2007, er det i pkt. 3 gitt en framstilling av hvordan bagatellgrensen skal forstås i forhold til endringer som skjer i bruken av kapitalvarer, eksemplifisert ved et kjøpesenter der utleier av lokaler i senteret er frivillig registrert etter merverdiavgiftsloven § 2-3 første ledd.

Utleiebygg med skifte av leietakere  Dersom kjøpesenteret inneholder 20 like store utleielokaler som alle er utleid til avgiftspliktige leietakere, og en av leietakerne erstattes i år 2 i justeringsperioden med en ikke-avgiftspliktig virksomhet, skal det justeres for dette lokalet selv om endringen i utleid areal for hele kjøpesenteret kun utgjør fem prosentpoeng. Eksklusivt areal  Departementet har lagt til grunn at bagatellgrensen må vurderes isolert for det enkelte lokale/areal i kjøpesenteret, og ved skifte av leietaker i dette tilfellet, går fradragsprosenten fra hundre til null.

Fellesareal  Det skal imidlertid ikke foretas en justering av fellesarealene i kjøpesenteret, da endringen i bruken her går fra 100 % avgiftspliktig (20/20) til 95 % (19/20). Dersom eventuelle senere endringer i leietakernes avgiftsstatus medfører at fellesarealet benyttes mer enn bagatellgrensen i ikke-avgiftspliktig virksomhet, vil dette utløse justering for fellesarealet i det regnskapsåret grensen overstiges og resten av justeringsperioden dersom det ikke skjer ytterligere endringer i løpet av denne perioden.

Bakgrunnen for Finansdepartementets forståelse av bagatellgrensen i denne sammenheng er at fradragsprosenten for frivillig registrert utleier ved fullføringen av byggetiltaket bestemmes ut fra hvem som leier de enkelte lokalene. Det er derfor naturlig at bagatellgrensen vurderes i forhold til endringene i fradragsprosenten for det enkelte lokale/areal det enkelte regnskapsår sett i forhold til justeringsperiodens begynnelse, jf. også ordlyden i merverdiavgiftsloven § 9-5 tredje ledd.

Flere byggetiltak på utleiebygg  Departementet omtaler i tillegg en problemstilling knyttet til tilfeller hvor det er utført flere byggetiltak på et utleiebygg. Bygget er totalt på 10 000 kvm. Dersom en frivillig registrert utleier har 80 % fradrag for inngående merverdiavgift på bygget, får utført og fullført et byggetiltak et år i form av en påkostning på hele bygget, gir dette samme fradragsrett (80 %). Særskilt påkostning  Det samme året fullføres en særskilt påkostning på et av utleielokalene som omfattes av den frivillige registreringen, og inngående avgift på denne påkostningen fradragsføres fullt ut. Dette lokalet er på 500 kvm. Før justeringsperiodens utløp på ti år, opphører registreringen for det sistnevnte lokalet. Spørsmålet er om dette skal utløse justering for en eller begge påkostningene. For det sistnevnte lokalet er endringen i fradraget 100 prosentpoeng sett i forhold til den inngående avgiften som ved fullføringen var fradragsberettiget i sin helhet. Bagatellgrensen er med andre ord overskredet, og det skal følgelig foretas en justering for dette lokalet.

For påkostningen som gjaldt hele utleiebygget, skal det derimot ikke skje noen justering, siden endringen i dette tilfellet er mindre enn ti prosentpoeng. Dette skyldes at den aktuelle endringen på det ene utleielokalet gjaldt 500 kvm av totalarealet på 10 000 kvm, dvs. en endring på kun fem prosentpoeng. For det øvrige utleiearealet, som ga 80 % fradrag for inngående avgift ved fullføringen av påkostningen for hele bygget, er det ikke skjedd noen endring i bruken.