Paragrafen gjelder tilbakeføring av inngående avgift ved salg eller annen omdisponering av personkjøretøy som har vært brukt som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet eller som middel til å transportere personer i persontransportvirksomhet. Den tar sikte på å motvirke en uheldig utnyttelse av avgiftsreglene beregnet for personkjøretøyer til bruk som nevnt. Dette gjelder først og fremst bestemmelsen om minste eiertid, se nærmere nedenfor under omtalen av bestemmelsens annet ledd.

I utgangspunktet er fradragsretten for personkjøretøy avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd første punktum, men det er gjort unntak for dette i merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd annet punktum bokstav b og c for personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet og til persontransportvirksomhet. Se nærmere omtale i M-8-4.3.

Bestemmelsen i § 9-6 første ledd angir hva som skal skje med fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelse av personkjøretøyer som er til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet, herunder leasing, eller persontransportvirksomhet, når slike kjøretøy omdisponeres i løpet av de første fire årene etter registreringen til bruk som ikke ville gitt fradragsrett. Det samme gjelder dersom virksomheten senere blir unntatt fra loven, jf. § 9-6 første ledd tredje punktum.

Hva som menes med personkjøretøy er definert i merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1.

Ved lovendring 19. desember 2014 (i kraft 1. januar 2015) ble bindingstiden økt til fire år for å bidra til at merverdiavgiften i mindre grad påvirker valg av leasing av bil fremfor å eie den selv. Samtidig ble det ut fra verdifallet på biler funnet grunnlag for en større avskrivning av merverdiavgiften det første året enn de følgende tre årene, jf. Prop. 1 LS (2014-2015) side 136. Ved tilbakeføringen skal det etter § 9-6 annet ledd gjøres fradrag i tilbakeføringsbeløpet med 1/30 for hver hele måned første år og deretter 1/60 for hver hele måned de følgende tre år fra registreringstidspunktet. Hvis fradragsført inngående avgift ved anskaffelsen av for eksempel et personkjøretøy brukt som drosje utgjorde 90 000 kroner, og drosjen blir omdisponert til ikke-avgiftspliktig bruk etter 20 måneder, skal den næringsdrivende i tilbakeføringsbeløpet gjøre fradrag for 12/30 + 8/60, dvs. kr 48.000, deretter tilbakeføre kr 42 000.

Tredje ledd gir et unntak fra tilbakeføringsplikten dersom årsaken til salget eller omdisponeringen av personkjøretøyet er at det blir kondemnert, eller at eierens bo kommer under konkurs- eller gjeldsforhandling. Det samme gjelder hvis salget/omdisponeringen skyldes eierens død.

I § 9-6 fjerde ledd, som viderefører forskrift nr. 90 § 4, er det i tillegg til unntakene nevnt i tredje ledd, åpnet adgang for at skattekontoret kan treffe enkeltvedtak om at tilbakeføring kan unnlates i de tilfeller salget eller omdisponeringen skyldes forhold avgiftssubjektet ikke har hatt kontroll over eller en tilbakeføring av andre grunner vil virke særlig urimelig. Skattedirektoratet er klageinstans for skattekontorets vedtak etter denne bestemmelsen. Det antas at annet alternativ, dvs. hvor tilbakeføring vil virke særlig urimelig, ikke kommer til anvendelse hvor kjøretøy selges til annen bilutleievirksomhet, se omtalen av endringer i tidligere forskrift nr. 90 i AV 15/97. Bakgrunnen for endringene var at kjøp av kjøretøy som har vært utleid ikke skulle favoriseres fremfor kjøp av andre brukte kjøretøy. Minste eiertid uten plikt til tilbakeføring ble derfor forlenget. Av praktiske og kontrollmessige hensyn måtte også unntaket fra plikt til å tilbakeføre merverdiavgift ved salg til annen utleievirksomhet oppheves.

Virkningstidspunkt  Etter § 9-6 fjerde ledd annet punktum får et vedtak om unnlatt tilbakeføring virkning fra det tidspunktet personkjøretøyet selges/omdisponeres til ikke-fradragsberettiget bruk.

I Av 6/89 av 22. februar 1989 er det gitt nærmere kommentarer til de enkelte paragrafer i tidligere forskrift nr. 90, som § 9-6 er en videreføring av. Videre har Skattedirektoratet i brev av 11. april 2003 behandlet en rekke problemstillinger knyttet til fortolkningen av denne forskriften.

Avskilting  I brev av 4. juni 2004 til et fylkesskattekontor la Skattedirektoratet til grunn at avskilting i prinsippet er en omdisponering som medfører at fradragsført merverdiavgift skal tilbakeføres iht. forskrift nr. 90 § 2 (nå § 9-6 første ledd). I relasjon til § 4 (nå § 9-6 fjerde ledd) uttales dessuten at et motiv om å redusere kostnader i seg selv ikke vil være grunn til å unnlate tilbakeføring.

I forbindelse med at varebil klasse 1 fra 1. juli 2004 ble å anse som personkjøretøy i merverdiavgiftsregelverket, la Finansdepartementet i brev av 17. juni 2004 til grunn at forskrift nr. 90 ikke vil gjelde for varebiler klasse 1 som er anskaffet til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet før 1. juli 2004.

FMVA § 9-6-1 viderefører tidligere forskrift nr. 90 § 5 om at korrigering skal skje på mva-meldingen for den termin personkjøretøyet selges eller omdisponeres på annen måte som ikke ville gitt fradragsrett for inngående merverdiavgift.