3.2 Behandling av brutto vederlag

Brutto vederlag fra foreldrene skal splittes i en utgiftsgodtgjørelse og et arbeidsvederlag. Utgiftsgodtgjørelsen skal settes til 50 % av samlet brutto vederlag for hvert barn i året, likevel ikke høyere enn kr 1270 per måned per barn, jf. takseringsreglene § 1-3-40, se skatteetaten.no/satser. Splittingen av vederlaget i utgiftsgodtgjørelse og arbeidsvederlag foretas av foreldrene som en del av lønnsrapporteringen. Dersom foreldrene ikke har foretatt korrekt splitting av vederlaget, kan barnepasseren foreta splittingen i sin egen skattemelding. Dette må gjøres ved å føre arbeidsvederlaget som vederlag fratrukket utgiftsgodtgjørelsen (nettoføring). Dermed vil arbeidsvederlaget gi et korrekt utgangspunkt for beregning av minstefradrag.

Utgiftsgodtgjørelsen ovenfor anses ikke å gi overskudd. Den anses å dekke faktiske kostnader vedrørende pass av barn i barnepassers eget hjem. Beløpet for utgiftsgodtgjørelsen er således et standardfradrag. Dette gjelder uavhengig av barnets alder og behov for omsorg og pleie. Er det betalt en høyere utgiftsgodtgjørelse enn ovenfor, anses det overskytende som skattepliktig inntekt.

Har skattyter valgt standardfradrag, er han bundet av dette valget i fem inntektsår såfremt forholdene i det vesentlige er uendret, jf. takseringsreglene § 1-3-40 siste punktum. Har skattyter ikke bundet seg til standardfradraget, kan han i stedet kreve fradrag for dokumenterte faktiske kostnader.