Personer som pendler, men som ikke er familiependlere, jf. pkt. 6.3.1, behandles etter reglene for enslige pendlere, jf. FSFIN § 3-1-3.

Avhengig av alder, vil en enslig pendler anses å ha sitt hjem i den boligen som kommer høyest på de to følgende oppstillinger, jf. FSFIN § 3-1-3. Om krav til hyppighet, se pkt. 6.4.3.

Stedet der foreldrene bor kan aldri gå foran en egen selvstendig bolig for person som er 22 år eller eldre. Om hva som er selvstendig bolig og hva som er foreldrehjem, se pkt. 7.

Skiller boligene seg ikke fra hverandre etter ovenstående oppstilling, må en falle tilbake på «døgnhvileregelen», se pkt. 7.2.

Skal den enslige pendleren etter reglene anses bosatt i foreldrehjemmet, men har sin overveiende døgnhvile i en annen bolig, kan han kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen (gjelder også pendlere under 22 år). Kravet må fremsettes før 1. januar i inntektsåret. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret, dvs. at han kan ikke endre oppfatning senere med virkning for registreringen.

Om muligheten til å beholde bosted ved oppstart av pendling (sammenligningsregelen), se pkt. 6.6.

For enslige er forutsetningen for å bli ansett som pendler, at besøkene til den boligen som regnes som et skattemessig bosted skjer med en regelmessighet og hyppighet som anses rimelig. Reiseavstand, reisemuligheter og økonomi teller med ved vurderingen.

For enslige som er 22 år eller eldre er kravet til reisehyppighet vanligvis satt til regelmessige hjembesøk minst hver tredje uke, jf. FSFIN § 3-1-5 annet ledd annet punktum. Med kort reiseavstand til foreldrehjemmet eller annet hjem, kreves det hyppigere besøk.

I visse tilfelle kan imidlertid skattyter bli ansett som pendler også ved sjeldnere hjembesøk enn hver tredje uke. Dette gjelder når det foreligger helt spesielle forhold, f.eks. spesielle arbeidsforhold, svak økonomi eller sykdom som gjør det rimelig å lempe på minstekravet. Lang reiseavstand kan i utgangspunktet ikke begrunne noe unntak fra treukerskravet. Unntak gjelder likevel hvis årlig reiseavstand ved hjembesøk hver tredje uke medfører at beregnet fradrag overstiger begrensningen i sktl. § 6-44 første ledd (97 000 kroner i året).

Offentlige tiltak som iverksettes f.eks. for å begrense smitte ved en epidemi, og som medfører at hjemreiser ikke kan gjennomføres minst hver tredje uke, anses som spesielle forhold som gjør at treukers-kravet må fravikes. Dette vil for eksempel klart være tilfelle når hjemreise ikke er mulig på grunn av stengte grenser, manglende flyavganger eller der hjemreise vil medføre karantene,se SKD 31. mars 2020 i Utv. 2020/684. Også der det kommer klare henstillinger fra myndighetene om å begrense/unngå reising på grunn av smittefare, må kravet til reisehyppighet fravikes.

For enslige som er 21 år eller yngre gjelder ikke kravet om hjemreise hver tredje uke. Besøkene i den boligen som regnes som det skattemessige bosted, må foretas med en regelmessighet og hyppighet som anses rimelig etter forholdene. Som et utgangspunkt kan det legges til grunn at hjemreise ca. hver sjette uke er tilstrekkelig. Offentlige tiltak som iverksettes f.eks. for å begrense smitte ved en epidemi, se omtale i pkt. 6.4.4, kan medføre at kravet til reisehyppighet også må fravikes for denne gruppen.

Der skattyter regelmessig reiser fra bolig på arbeidsstedet skiftevis til foreldre som bor på hvert sitt sted, vil summen av antall reiser til begge foreldrehjemmene være avgjørende ved vurderingen av om kravet til pendlerhyppighet anses oppfylt. Det skattemessige bosted vil likevel bare være ett av foreldrehjemmene, se pkt. 7.3.