1.9 Fastsetting av fordelen etter sjablongregelen

1.9.1 Generelt

Arbeidstakere som får dekket én eller flere EK-tjenester, og som oppfyller vilkårene for sjablongbeskatning, skal ha et maksimalt årlig inntektstillegg på kr 4 392. Sjablongbeløpet er det samme uavhengig av antall tjenester som dekkes. Beregningen av den skattepliktige fordelen er forskjellig avhengig av om arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) eller om den ansatte får dekket utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse).

1.9.2 Arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse)

Dekker arbeidsgiver én eller flere EK-tjenester som naturalytelse, skal arbeidstakeren ha et fast inntektstillegg på 4 392 kroner per år. Dette gjelder uavhengig av arbeidsgivers faktiske kostnader, og uavhengig av om arbeidstakeren betaler noe selv for tjenesten(e).

Disponerer arbeidstakeren arbeidsgiverfinansiert(e) EK-tjeneste(e) deler av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres forholdsmessig for det antallet hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten. Skattepliktig fordel utgjør nærmere bestemt kr 366 per hele eller påbegynte måned arbeidstakeren har disponert tjenesten.

Eksempel - naturalytelse
Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon og bredbånd (i bolig) som naturalytelse (arbeidsgivers abonnementer) i perioden 1. januar til 15. mai.
Beregning av skattepliktig fordel:
januar
kr 
366
februar
kr 
366
mars
kr 
366
april
kr 
366
mai
kr 
366
Skattepliktig fordel
kr 
1 830

1.9.3 Den ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse)

For ansatte som får dekket utgifter til én eller flere EK-tjenester som utgiftsgodtgjørelse, vil skattepliktig fordel utgjøre det faktisk dekkede beløp begrenset oppad til kr 4 392 per år. For utgiftsgodtgjørelse gjelder det altså en særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet, jf. FSFIN § 5-11-10 første ledd. Når taket på kr 4 392 er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatteplikt.

Fordelen skattlegges det året arbeidsgiver faktisk dekker/utbetaler godtgjørelsen, uavhengig av hvilket år fakturaen gjelder.

Dekningen anses som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) dersom det er arbeidstakers abonnement. Det er uten betydning om regningen sendes arbeidsgiver direkte.

Eksempel - utgiftsgodtgjørelse
Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers mobiltelefonregninger med kr 1 802 i april, kr 1 953 i juni og kr 2 106 i oktober.
Beregning av skattepliktig fordel:
April
kr
1 802
Juni
kr
1 953
Oktober (kr 2 106, maks. kr 4 392 per år)
kr
637
Skattepliktig fordel
kr
4 392

1.9.4 Kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse

Det kan forekomme tilfeller der arbeidstakeren får dekket elektronisk kommunikasjon ved en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse, f.eks. ved at arbeidsgiver dekker telefonabonnement som naturalytelse, men refunderer arbeidstakers utgifter til eget bredbåndsabonnement. I slike tilfeller skal skattepliktig fordel etter sjablongregelen fortsatt være begrenset oppad til kr 4 392 per år. Skattepliktig fordel vil i disse tilfellene utgjøre kr 366 per måned for naturalytelsen, i tillegg til beløp som arbeidsgiveren har dekket som utgiftsgodtgjørelse. Når taket på kr 4 392 er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatteplikt.

Eksempel - kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse
Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon som naturalytelse (arbeidsgivers abonnement) i hele året.
Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers regning for bredbånd med kr 1 347 i april, kr 1 347 i juli og kr 1 347 i oktober.
Grunnlag for skattepliktig fordel:
Januar
kr
366
Februar
kr
366
Mars
kr
366
April (kr 366 + kr 1 347)
kr
1 713
Mai
kr
366
Juni
kr
366
Juli (kr 366 + kr 1 347, maks. kr 4 392 per år)
kr 
849
Skattepliktig fordel
kr
4 392