Som vederlag medregnes i utgangspunktet verdien av alt selger skal motta ved salget, enten det tilfaller ham selv direkte eller mottas av andre på hans vegne. Vederlag består vanligvis av kontanter, fordring på restkjøpesum og/eller overtakelse av selgers gjeld. Vederlag kan også bestå av formuesobjekter som overdras fra kjøper til selger slik som fast eiendom, løsøre, aksjer mv. Om vederlag i form av bruksrett/pensjon/føderåd mv., se nedenfor. Har overdrageren ervervet eiendommen som ledd i et generasjonsskifte eller arveoppgjør, forekommer det at hele eller deler av vederlaget skal utbetales til en eller flere medarvinger. Se for øvrig emnet «Utgangsverdi», pkt. 2.15.

Dersom selgeren for en periode beholder vederlagsfri bruksrett til gjenstander som overdras, f.eks. borett, anses ikke kapitalisert verdi av bruksretten som en del av vederlaget. Verdien av bruksretten beskattes løpende inntil den opphører, jf. sktl. § 5-1.

Pensjon som skal betales av kjøper til selger skal verken kapitaliseres eller inngå som en del av vederlaget. Pensjon og kår skattlegges løpende, jf. sktl. § 5-1. Om grensen mellom vederlag og pensjon, se emnet «Inngangsverdi», pkt. 2.1.8.

Selgers omkostninger mv. ved salget skal gå til reduksjon av salgsvederlaget. Dette vil f.eks. gjelde kostnader til annonser, salgstakst og meglerprovisjon.

Kjøpers omkostninger ved kjøpet skal tillegges inngangsverdien. Det vil f.eks. gjelde kostnader til dokumentavgift og tinglysingsgebyr for fast eiendom. Vedrører ikke kostnadene bestemte formuesobjekter, fordeles de forholdsmessig. Se også emnet «Transaksjonskostnader mv.».