I dette emnet behandles finansielle opsjoner, slik disse er definert i skatteloven § 9-10. Følgelig omfattes innehaverens rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge aksje, mengdegjeldsbrev, valuta, kursnotert finansielt instrument eller variabel referansestørrelse.

Skattelovens definisjon av begrepet "finansielle opsjoner" samsvarer ikke helt med den betydningen begrepet er gitt i finansmarkedet. Denne ulikheten omtales nærmere i emnet «Finansielle instrumenter – begreper», pkt. 2.1 og pkt. 2.2.2. Om hva en opsjon er og hva de øvrige begrepene brukt nedenfor betyr, se emnet «Finansielle instrumenter – begreper».

Reglene gjelder for opsjoner både i og utenfor virksomhet. Det er uten betydning om opsjonen er børsnotert eller ikke.

Ikke-finansielle opsjoner, dvs. opsjoner som ikke omfattes av oppregningen i sktl. § 9-10, behandles ikke i dette emnet. Om slike opsjoner, se emnet «Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner».

Om de særlige reglene som gjelder for opsjoner i arbeidsforhold når det underliggende objektet er aksjer eller egenkapitalbevis, se emnet «Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold».

Om reglene for finansielle instrumenter som er terminkontrakter/futures og forwards, se emnet «Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards».

Fortrinnsrett til tegning av aksjer, jf. asl./asal. § 10-4, følger ikke reglene om finansielle opsjoner, se FIN 28. januar 1998 i Utv. 1998/449. Om skattlegging av fortrinnsretter til tegning av aksjer, se emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 2.1.1.

Frittstående tegningsretter, jf. ASL/ASAL § 11-12, omfattes heller ikke av reglene om finansielle opsjoner, se FIN 16. november 1995 i Utv. 1995 s. 1268 og FIN 28. januar 1998 i Utv. 1998/449.