Arbeidsgivere som driver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet kan velge å beregne finansskatt på lønn bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet, jf. Vedtak om finansskatt på lønn, 2021 § 2 fjerde ledd. Dette er betinget av at arbeidsgiveren har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, slik at det er mulig å kontrollere hvor stor del av lønnskostnadene som knytter seg til de to aktivitetene. Det må da etableres en kostnadsenhet for lønnskostnadene for virksomhetens ikke-økonomiske aktivitet. Arbeidsgiveren må utarbeide spesifikasjoner ved oppfyllelse av lønnsopplysningsplikten for den ikke-økonomiske virksomheten. Mangelfull gjennomføring av det regnskapsmessige skillet kan medføre at det må betales finansskatt på lønn av hele virksomhetens lønnsgrunnlag.

Hva som er økonomisk aktivitet skal vurderes i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Økonomisk aktivitet vil være virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. Ved vurderingen av grensedragningen vil det ha betydning om enheten/institusjonen er et offentlig organ med offentligrettslig myndighet. Hva som er formålet med tjenesten vil også ha betydning. Er formålet sosialt, kulturelt eller utdanningsmessig, vil det tale mot at det dreier seg om økonomisk aktivitet. Dersom brukeren kun betaler en begrenset del av kostnaden relatert til tjenesten, vil dette bidra til å understreke karakteren av ikke-økonomisk aktivitet. Se for øvrig Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 6.3.2 s. 92-93.

For finansskatt på foretakets inntekt, jf. SSV. § 3-3 annet ledd, gjelder det ingen tilsvarende regler for begrensing som for lønnsgrunnlaget, da grunnlaget for finansskatt på inntekten uansett bare vil være den skattepliktige delen av overskuddet etter alminnelige regler.