Skadeforsikringsforetak kunne til og med inntektsåret 2017 kreve fradrag for sikkerhetsavsetninger. Størrelsen på slike avsetninger ble bestemt indirekte, ved at minstekravene til premieavsetning, erstatningsavsetning og sikkerhetsavsetning skulle dekke de samlede forsikringsforpliktelsene med 99 % sannsynlighet. Sikkerhetsavsetninger skulle dekke utgifter som kunne påløpe hvis det inntraff flere og/eller dyrere forsikringstilfeller enn forventet, se Prop. 1 LS (2018-2019) pkt. 6.2.1.

Fra og med inntektsåret 2018 kan det som hovedregel ikke kreves fradrag for sikkerhetsavsetninger som knytter seg til forsikringsforpliktelser som oppstår etter 1. januar 2018. For skadeforsikringsforetak med avvikende regnskapsår som starter etter 1. januar 2018 får endringene virkning fra og med første regnskapsår som starter etter 1. januar 2018.

Reglene om fradrag for erstatningsavsetning, som gjelder fra og med inntektsåret 2018, kan innebære en viss reduksjon i forhold til de avsetninger som kunne kreves før 2018.

Avsetninger foretatt før 2018 og som ikke er fradragsberettiget i 2018 eller senere, måtte som utgangspunkt inntektsføres i 2018. Skadeforsikringsforetakene kunne imidlertid kreve at endringene i avsetningsreglene bare fikk virkning for avsetninger som knytter seg til forsikringsforpliktelser som ikke forelå per 31. desember 2017, se endringslov 20. desember 2018 nr. 102 del VI tredje avsnitt annet punktum. I stedet for å kreve slikt utsatt virkningstidspunkt, kunne foretaket ifølge endringslov 20. desember 2018 nr. 102 del VI fjerde avsnitt første ledd, kreve at differansen mellom avsetningene for inntektsåret 2017 og avsetningene for 2018 ikke trenger å inntektsføres umiddelbart, men kan overføres til en konto for avsetning til utsatt inntektsføring. Slik inntektsføring skal foretas lineært med 10 prosent hvert år, fra og med inntektsåret 2018.