6.9 Kostnadsdekning og annen økonomisk støtte mottatt fra private aktører
Dersom skattyteren mottar kostnadsdekning eller annen økonomisk støtte fra andre private aktører som følge av et godkjent Skattefunn-prosjekt må det vurderes på vanlig måte om støtten skal inntektsføres hos mottakeren, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 6. Om den økonomiske støtten skal anses som reduksjon av skattyterens FoU-kostnader etter sktl. kap. 6 må også vurderes etter de ordinære reglene, se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 8.3. Dersom det ikke foretas reduksjon i kostnadene etter sktl. kap. 6 skal det som utgangspunkt heller ikke foretas reduksjoner i kostnadsgrunnlaget for Skattefunn, se pkt. 5.
Eksempel
Selskap A har fått godkjent et Skattefunn-prosjekt hos Forskningsrådet. Selskap A skal selv utføre forskningsarbeidet, men selskap B yter støtte til prosjektet ved at selskap B dekker 50 % av selskap A sine prosjektkostnader. Selskap A skal bruke forskningsresultatene i sin egen virksomhet, og beholder eiendomsretten til forskningsresultatet, men selskap B får innsyn i prosjektet og får dermed tilgang til informasjon om alle forskningsresultatene. Prosjektet gjennomføres ved at selskap A utfører alt forskningsarbeidet og inngår ev. avtaler med tredjeparter, mens selskap B deltar noe i planleggingen av prosjektet. Selskap A står dermed selv ansvarlig for alle kostnader uten at selskap B involveres i dette. Etter hvert som kostnadene påløper blir 50 % av kostnaden viderefakturert til selskap B.
Støtten fra selskap B er skattepliktig for selskap A fordi støtten er nært knyttet til forskningsprosjektet som igjen er knyttet til skattepliktig virksomhet som utøves av selskap A. Selv om støtten omtales som refusjon av kostnader i avtalen mellom selskap A og selskap B, er det selskap A som pådrar seg kostnadene og står ansvarlig for disse. Støtten skal derfor ikke redusere selskap A sine kostnader etter sktl. kap. 6. Kostnadene vil dermed fullt ut inngå i kostnadsgrunnlaget for selskap As krav om Skattefunn-fradrag.
Selv om støtten fra den private aktøren ikke reduserer kostnadene etter sktl. kap. 6 kan det likevel unntaksvis tenkes tilfeller der støtten skal redusere kostnadsgrunnlaget som skattyteren benytter til å kreve Skattefunn-fradrag. Dette gjelder først og fremst følgende to tilfeller:
- Skattefunn-prosjektet anses som et samarbeidsprosjekt mellom skattyteren og støttegiveren, der begge har fått godkjent sin del av prosjektet hos Forskningsrådet. Problemstillingen kan f.eks. oppstå der skattyteren skal utføre FoU-arbeid som støttegiveren (samarbeidspartneren) skal dekke. For å unngå at de samme kostnadene inngår som grunnlag for krav om Skattefunn to ganger, må skattyteren redusere sine kostnader tilsvarende støttebeløpet. Støttegiveren kan da føre et tilsvarende beløp opp som grunnlag for sitt eget krav om Skattefunn. Samarbeidsprosjekter kjennetegnes av at begge partene utfører egne biter av prosjektet og deler på prosjektresultatene og kostnadene.
- Støtte som anses som vederlag for oppdragsforskning kan ikke inngå i støttemottakerens krav om Skattefunn, jf. FSFIN § 16-40-6 sjette ledd. I enkelte tilfeller kan derimot kjøperen la vederlaget som betales for oppdragsforskningen inngå i kostnadsgrunnlaget for sitt eget godkjente Skattefunn-prosjekt. Oppdragsforskning kjennetegnes av at en aktør utfører FoU-arbeid på vegne av oppdragsgiveren, og oppdragsgiveren betaler for arbeidet, blir eier av resultatet og tar risikoen for om prosjektet fører frem.
Hvordan man skal klassifisere samarbeidet i et Skattefunn-prosjekt må vurderes ut fra de konkrete forhold i hvert enkelt tilfelle.