3.9 Tap på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland

3.9.1 Generelt

Tap ved realisasjon av aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er etter sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav c omfattet av fritaksmetoden, hvis skattyteren eller hans nærstående på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet, har:

  • eid 10 % eller mer av kapitalen, eller
  • hatt 10 % eller mer av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet

Oppofrelsestidspunktet vil her være når aksjene anses realisert, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 5.

Om når aksjene anses ervervet, se emnet «Eierbegrepet», pkt. 9.

For at fritaksmetoden skal få anvendelse, må selskapet tilsvare et norsk aksjeselskap som omfattes av fritaksmetoden. Om tilsvarende-vilkåret, se pkt. 2.3.3. I tillegg må selskapet anses hjemmehørende i et ikke-lavskatteland utenfor EØS. Om hjemmehørende-vilkåret, se pkt. 3.8.

Hvis vilkårene er oppfylt er tap ikke fradragsberettiget.

Eksempel
Skattyter eier ved inngangen til år 1, 20 % av aksjene i et selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS som ikke er lavskatteland. Alle aksjene i selskapet har samme rettigheter. Den 1. august samme år realiseres en del av aksjene med tap, slik at skattyter sitter igjen med en eierandel på 9 %. Siden han i en periode i løpet av de siste to årene før realisasjonen har eid mer enn 10 % av aksjene, faller tapet innenfor fritaksmetoden, slik at tapet ikke er fradragsberettiget. Den 2. august i år 3 realiseres de resterende aksjene med tap. Skattyter har her i hele den siste to års perioden, regnet tilbake fra 2. august i år 3, eid mindre enn 10 % av aksjene. Dette tapet faller utenfor fritaksmetoden og er dermed fradragsberettiget.

For direkteinvesteringer i land som i utgangspunktet anses som ikke-lavskatteland utenfor EØS inngår spørsmålet om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i vurderingen av hvorvidt inntekten likevel skal anses å komme fra et lavskatteland, se Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2.

Om lavskatteland, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 2.

3.9.2 Nærstående

Aksjer som nærstående eier i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, likestilles med aksjer eid av skattyteren ved vurderingen av om tapet faller innenfor fritaksmetoden. Som nærstående regnes, jf. sktl. § 2-38 fjerde ledd:

  • selskap som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
  • person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren
  • selskap som nærstående person eller selskap som nevnt i foregående strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i
  • nærstående person som nevnt i andre strekpunkt sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i og
  • selskap mv. som nærstående som nevnt i forrige strekpunkt har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i. Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 % av kapitalen eller innehavelse av minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., jf. sktl. § 2-38 fjerde ledd siste punktum. Kravet om betydelig eierinteresse må være oppfylt på realisasjonstidspunktet. Eies aksjene i flere ledd, må en ved beregningen av eierforholdene multiplisere eierandelene i de enkelte ledd

3.9.3 Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS

Utbytte, gevinst og tap på aksjer, andeler mv. i selskap hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS omfattes ikke av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a. Dette innebærer at det er skatteplikt / fradragsrett etter vanlige regler. Dette gjelder også for hybridselskaper. Det er i slike tilfeller ikke anledning til å se gjennom det utenlandske selskapet, selv om selskapet skulle ha investeringer som etter sin art faller inn under fritaksmetoden. Dette i motsetning til hva som gjelder for hybridselskaper i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, se pkt. 3.8.2.

Om hva som menes med selskap hjemmehørende i land utenfor EØS, se pkt. 3.8.1.

Om lavskatteland, se emnet «Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS)», pkt. 2.