Forpaktningsavgift som er vederlag for leie av jordbrukseiendom som nyttes til skattepliktig inntektsgivende aktivitet av forpakteren, er en fradragsberettiget kostnad, jf. sktl. § 6-52.

Forpaktningsavgift (i samsvar med forpaktningsavtalen) kan i tillegg til kontantvederlag bestå av:

• forpliktelser til å påkoste leid bolig, driftsbygning eller andre formuesobjekter
• forpliktelser til å foreta større vedlikeholdsarbeider som gjelder tidligere forsømt vedlikehold
• forpliktelser til å foreta vedlikehold som ikke står i rimelig forhold til den bruk forpakteren gjør i leieperioden
• forpliktelser til å påkoste/vedlikeholde formuesobjekter som ikke omfattes av forpaktningsavtalen
• naturalytelser

Om tidfesting av slike kostnader, se pkt. 3.5.1 og pkt. 4.

Kostnader som etter dette anses som forpaktningsavgift skal i prinsippet fordeles mellom:

• kostnad i inntektsgivende aktivitet
• ikke fradragsberettigede private kostnader som f.eks. leie av bolig, hytte, jakt- og fiskerett mv.

I praksis kan forpakteren fradragsføre hele forpaktningsavgiften i sitt regnskap. Fordel ved privat bruk av bolig mv. må tilbakeføres som inntekt etter reglene om fri bolig.

Mottatt forpaktningsavgift er skattepliktig for bortforpakter.

Forpaktningsavgift behandles i de fleste tilfellene som inntekt ved utleie av formuesobjekter (kapitalinntekt). Utøves det i bortforpakterens regi ikke ubetydelig aktivitet (med eksempelvis vedlikehold av maskiner og bygninger), må det vurderes konkret om utleien skal anses som virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment». Om muligheten for å få jordbruksfradrag i de tilfellene der bortforpaktningen anses som virksomhet, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag»pkt. 1.5.2.

Om eventuell fradragsrett for kostnader når forpaktningsavgiften er ytet i form av dekning av bortforpakters kostnader, se pkt. 3.5.