Det fastsettes ikke formuesskatt for konkursboet. Konkursboet er bare skattepliktig for nettoinntekt av virksomhet som drives for boets regning, ikke for andre inntekter. Se sktl. § 2-33 første ledd.

Fortsetter ikke boet driften av konkursdebitors virksomhet, men avvikler virksomheten på hurtigste måte, kan det ikke anses å drive virksomhet for egen regning. Boet vil da ikke bli skattepliktig, verken for inntekter eller gevinster som fremkommer under avviklingen. Sml. HRD i Utv. II/453 og 463. Dette vil f.eks. gjelde når konkursboet realiserer formuesobjekter herunder varer, driftsmidler og aksjer selv om konkursdebitor ville vært skattepliktig. Videre gjelder skattefritaket for mer passiv avkastning av boets midler, f.eks. renter av bankinnskudd, utbytte av aksjer, leieinntekt av fast eiendom og festeavgifter. Det samme gjelder for andre inntekter som inngår i boet som f.eks. livrenter og arbeidsinntekt for konkursdebitor.

Driver boet virksomhet for egen regning, vil boet bli skattepliktig for denne virksomheten.

Fortsetter boet driften i begrenset utstrekning, må det vurderes konkret om dette kan anses som et ledd i avviklingen eller om boet må anses å drive virksomhet for egen regning. Ved denne vurderingen må det legges vekt på hvor stor innsats som kreves for å fortsette driften, hvor lenge driften varer og hvor stort tapet ville blitt dersom driften straks hadde opphørt. Slik vurdering må bl.a. foretas når boet fullfører påbegynt produksjon av varer eller av arbeid under utførelse, fortsetter virksomhet i de ansattes oppsigelsestid eller fortsetter driften av skip for å fullføre et certeparti.

Påtar boet seg nye oppdrag, vil dette som hovedregel anses som virksomhet for boets regning.

Driver boet virksomhet for egen regning, skal alle bruttoinntekter i denne virksomheten føres til inntekt. Dette vil f.eks. gjelde inntekter av vanlig omsetning, sml. HRD i Utv. II/463 og URD i Utv. III/984, innskuddsrenter av driftskapital i bank, sml. FIN i Utv. II/46. Det samme gjelder gevinster ved salg av driftsmidler brukt i virksomhet som vil være skattepliktig for boet. Gevinsten må beregnes med utgangspunkt i driftsmidlenes inngangsverdi for boet. Om boets inngangsverdi, se nedenfor.

Boet skal ha fradrag for alle kostnader som knytter seg til inntekter som blir skattlagt på boets hånd, herunder avskrivning på driftsmidler og nedskrivning på kundefordringer. Kostnader som knytter seg til både skattepliktig inntekt og til den ikke skattepliktige del av boets avvikling, må fordeles skjønnsmessig.

Boet kan nedskrive egne salgsvederlag på saldo og føre gevinst/tap på sin egen gevinst- og tapskonto når betingelsene for øvrig er oppfylt.

Konkursomkostninger kan ikke fradras inntekten.

Underholdsbidrag som etter konkursloven § 106 ytes til konkursdebitor eller dennes familie under bobehandlingen kommer fullt ut til fradrag i boets skattepliktige inntekt av virksomhet, jf. sktl. § 2-33 første ledd fjerde punktum. Slikt underholdsbidrag er skattepliktig hos konkursdebitor, se sktl. § 5-42 bokstav c.

Inngangsverdi for eiendeler som boet har overtatt fra konkursdebitor og som inngår i boets virksomhet skal fastsettes skjønnsmessig til omsetningsverdien ved konkursåpning i den utstrekning dette har betydning for saldoverdier og beregning av gevinst/tap ved salg. Dette gjelder også for omsetningsaktiva. (Umiddelbart etter konkursåpningen blir det holdt registreringsforretning hvor alle boets eiendeler blir verdsatt, se konkursloven § 80.)

Konkursboets underskudd i virksomhet som er drevet for boets regning, kan fremføres mot senere overskudd i boets virksomhet, men ikke mot inntekt hos konkursdebitor. Underskudd hos konkursdebitor kan heller ikke fradras i boets inntekt. Dette gjelder så vel underskudd til fremføring som årets underskudd. Se for øvrig emnet «Underskudd», pkt. 5.10.

Boet kan ikke nedskrive konkursdebitors salgsvederlag vedrørende driftsmidler på boets saldoer, føre disse på boets gevinst- og tapskonto, eller inntektsføre vedkommendes negative saldoer. Boet overtar ikke konkursdebitors gevinst- og tapskonto.