Nåverdien av fremtidige inntekter og kostnader for kraftverk som har en samlet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer beregnes som følger, jf. sktl. § 18-5

Netto inntektsstrøm skal så kapitaliseres over uendelig tid. Ved nåverdiberegningen brukes en diskonteringsrente som hvert år fastsettes av departementet ved forskrift. Diskonteringsrenten er satt til 4,5 prosent f.o.m. inntektsåret 2013, jf. FSFIN § 18-8-4.

Når en har beregnet nåverdien for netto inntektsstrøm, skal en fra beløpet trekke nåverdien av fremtidige utskiftningskostnader, jf. sktl. § 18-5 første ledd tredje punktum. Nåverdiberegningen for fremtidige utskiftningskostnader beregnes på eget skjema, RF-1161.

Brutto beregnet salgsinntekt for det aktuelle inntektsåret fastsettes til gjennomsnittet av summen av inntektsårets og de fire foregående års beregnede salgsinntekter, jf. sktl. § 18-5 annet ledd. Har kraftverket vært omfattet av reglene om fastsetting av formuesverdi for kraftverk med merkeytelse på 10 000 kVA i mindre enn fem år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn, jf. sktl. § 18-5 annet ledd annet punktum.

Beregnet salgsinntekt for hvert av årene settes til spotmarkedsprisen per time multiplisert med faktisk produksjon i de tilhørende tidsavsnittene, jf. sktl. § 18-5 annet ledd. Salgsinntekter av konsesjonskraft fastsettes likevel etter faktisk oppnådde priser. I begge tilfeller skal også negative kraftpriser tas med i beregningen.

Hvis konsesjonskraften leveres fra flere kraftverk, skal salgsinntekten fordeles mellom kommunene etter sktl. § 18-7 sjette ledd, jf. § 18-3 annet ledd.

Salgsinntekten for de foregående år skal justeres med den årlige gjennomsnittsendringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret, jf. sktl. § 18-5 annet ledd siste punktum.

Dersom kraftverkets midlere produksjonsevne er varig redusert med 10 % eller mer, nedsettes beregningsgrunnlaget for brutto salgsinntekter tilsvarende, jf. FSFIN § 18-5-7. Midlere produksjon gir uttrykk for hvilken gjennomsnittlig årlig produksjon man kan forvente fra et kraftverk, og da som regel gjennomsnittet for en lang periode, typisk 60 år. Brutto salgsinntekter i alle år som inngår i grunnlagsperioden før produksjonen er redusert, reduseres prosentvis like mye som reduksjonen i midlere produksjonsevne. For at skattemyndighetene skal godkjenne slik reduksjon i midlere produksjonsevne, må det innhentes sakkyndig uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), jf. FSFIN § 18-5-7 siste punktum.

Dersom et kraftverk disponerer vannfall som helt eller delvis ble disponert av et annet kraftverk i grunnlagsperioden og beregningsgrunnlaget for dette kraftverket i grunnlagsperioden har blitt nedsatt som nevnt i forrige avsnitt, skal det førstnevnte kraftverket videreføre det andre kraftverkets beregningsgrunnlag for brutto salgsinntekter, jf. FSFIN § 18-5-6.

Ved beregningen av årlige brutto salgsinntekter som grunnlag for formuesverdsettingen, gjelder reglene om fastsetting av brutto salgsinntekter ved fastsettingen av grunnrenteskatt i sktl. § 18-3 annet ledd bokstav a og FSFIN § 18-3 tilsvarende, jf. FSFIN § 18-5-5. Se pkt. 10. Kontraktsprisalternativet er ikke aktuelt ved formuesverdsettingen.

Kostnader som skal gå til fradrag ved beregningen av brutto salgsinntekt utgjør etter sktl. § 18-5 tredje ledd første punktum gjennomsnittet av summen av inntektsårets og de fire foregående års kostnader i kraftverket som fradras ved beregningen av grunnrenteinntekten etter sktl. § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 1 og 2. Se nærmere pkt. 10.18. De kostnader som omfattes er driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen, herunder kostnader til pumping og tap ved realisasjon av driftsmidler, konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Avskrivninger som er knyttet til kraftproduksjon skal imidlertid ikke trekkes fra.

Har kraftverket vært omfattet av reglene om fastsetting av formuesverdi for kraftverk med merkeytelse på 10 000 KVA i mindre enn fem år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn, jf. sktl. § 18-5 tredje ledd annet punktum.

Kostnadene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret, jf. sktl. § 18-5 tredje ledd siste punktum.

I beregningsgrunnlaget gjøres fradrag for gjennomsnittet av summen av inntektsårets og de fire foregående års pliktige grunnrenteskatt for kraftverket, se sktl. § 18-5 første ledd jf. tredje ledd. Det er den beregnede positive grunnrenteinntekten som etter sktl. § 18-3 sjette ledd annet punktum er fordelt på det enkelte kraftverk som skal legges til grunn, se sktl. § 18-5 tredje ledd annet punktum.

Har kraftverket vært omfattet av reglene om grunnrenteskatt i mindre enn fem år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn, jf. sktl. § 18-5 tredje ledd første punktum.

Grunnrenteskatten fra årene før inntektsåret skal justeres med den årlige gjennomsnittlige endring i konsumprisindeksen til og med inntektsåret, se sktl. § 18-5 tredje ledd siste punktum.

I beregningsgrunnlaget skal det gjøres fradrag for nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen og som i henhold til skattemessige avskrivningsregler anses å ha begrenset levetid, se sktl. § 18-5 fjerde ledd første punktum jf. § 18-3 tredje ledd bokstav a nr. 3 og FSFIN § 18-5-8. Fradragsretten i formuesverdien etter disse reglene tilsvarer fradragsretten i grunnrenteinntekten, se sktl. § 18 3 tredje ledd bokstav a nr. 3 og pkt. 10.18.7 og pkt. 10.18.8. Utskiftingskostnader for driftsmidler som ikke inngår i kraftanlegget, men som benyttes i kraftproduksjonen, kommer dermed til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget.

Dersom et driftsmiddel er til nytte ved flere kraftverk eller også ved andre virksomheter enn kraftproduksjon, må avskrivingene fordeles forholdsmessig på samme måte som ved fordeling av fellesomkostninger, se Prop. 1 LS (2017-2018) s. 125 og nærmere pkt. 10.18.8. Dersom et driftsmiddel som ikke er en del av kraftanlegget etter sktl. § 18-1 annet ledd bokstav a benyttes i både kraftproduksjon og annen virksomhet, er det bare den andelen av driftsmidlet som benyttes i kraftproduksjonen som inngår i grunnlaget for fradraget etter sktl. § 18-5 første ledd, se sktl. § 18-5 fjerde ledd annet punktum jf. første punktum.

Dersom et driftsmiddel som ikke inngår i kraftanlegget etter sktl. § 18-1 annet ledd bokstav a delvis blir benyttet i kraftproduksjonen, kan den andel av driftsmidlet som ikke er knyttet til kraftproduksjonen skattlegges separat ved formuesfastsettingen dersom driftsmidlet ligger i samme kommune som kraftanlegget. Se sktl. § 18-5 fjerde ledd annet og tredje punktum. Reglene om fradrag for nåverdien av fremtidige kostnader til utskiftning av driftsmidler gjelder både for driftsmidler som avskrives etter saldometoden og driftsmidler som skal avskrives lineært. Ved beregningen av nåverdien av fremtidige utskiftingskostnader for driftsmidler vil investeringskostnad, skattemessig levetid, gjenstående levetid og diskonteringsrente (realrenten) inngå som faktorer ved beregningen. Fradrag for fremtidige utskiftningskostnader gis i stedet for fradrag for avskrivninger.

Investeringskostnad ved fremtidig utskifting av driftsmidler settes lik sist observerte historiske anskaffelseskostnader for det aktuelle driftsmiddel på beregningstidspunktet, dvs. den 1. januar i takseringsåret, se FSFIN § 18-5-9 første ledd, jf. § 18-5-3 tredje ledd. Ved utskiftning av fast teknisk installasjon i bygning som faller inn under saldogruppe j, skal investeringskostnaden reduseres med kostpris for den nye tekniske installasjonen, jf. FSFIN § 18-5-9 tredje ledd. Kroneverdien oppjusteres med konsumprisindeksen fra anskaffelsesåret til utgangen av inntektsåret.

For driftsmidler som er ervervet før 1. januar 1997, settes investeringskostnaden til den verdi som er lagt til grunn for vedkommende driftsmiddel i den skattemessige åpningsbalansen per 1. januar 1997, jf. FSFIN § 18-5-9 annet ledd. Ved utskiftning av fast teknisk installasjon i bygning som faller inn under saldogruppe j, skal investeringskostnaden reduseres med kostpris for den nye tekniske installasjonen, jf. FSFIN § 18-5-9 tredje ledd. Det skal ikke tas hensyn til beregnede avskrivninger fra driftsmidlets anskaffelsestidspunkt og frem til 1. januar 1997. Kroneverdien oppjusteres med endringer i konsumprisindeksen fra 1. januar 1997 til 1. januar i takseringsåret.

Gjenstående levetid for driftsmidler som er i bruk, settes i utgangspunktet til den gjenstående skattemessige levetiden for driftsmidlet. Gjenstående skattemessig levetid tilsvarer den lovforutsatte skattemessige levetiden for det enkelte driftsmidlet, fratrukket driftsmidlets alder, se FSFIN § 18-5-10 første ledd, jf. § 18-5-11 annet, tredje og femte ledd.

Lovforutsatt skattemessig levetid for driftsmidler som avskrives lineært etter sktl. § 18-6 første ledd bokstav a, dvs. dammer, tunneler, rørgater og kraftstasjoner, er 67 år. For driftsmidler som avskrives etter sktl. § 18-6 første ledd bokstav b, dvs. maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer, rør, foring i sjakt/tunnel, luker etc., er skattemessig levetid 40 år.

For driftsmidler som avskrives lineært etter sktl. § 18-6 kan gjenstående skattemessige levetid ikke settes lavere enn 40 år for avskrivningsgruppe a og 15 år for avskrivningsgruppe b, se sktl. § 18-5 fjerde ledd fjerde punktum.

For driftsmidler som saldoavskrives er lovforutsatt skattemessig levetid i de ulike avskrivningsgruppene som følger, jf. FSFIN § 18-5-11 tredje ledd

• avskrivningsgruppe a: 5 år
• avskrivningsgruppe c: 7 år
• avskrivningsgruppe d og e: 8 år
• avskrivningsgruppe f: 14 år
• avskrivningsgruppe g: 31 år
• avskrivningsgruppe h: 38 år
• avskrivningsgruppe i: 67 år
• avskrivningsgruppe j: 20 år

Driftsmidler i avskrivningsgruppe a, c og d kan vurderes under ett med en gjennomsnittlig skattemessig levetid på 7 år, jf. FSFIN § 18-5-11 fjerde ledd. Dette forutsetter at driftsmidlene i disse gruppene kan anses som en del av kraftanlegget.

Driftsmidler som kan henføres til saldogruppe j, bedømmes under ett sammen med bygget ved beregning av fremtidige utskiftningskostnader. Dette gjelder når driftsmidlet er ervervet før 1. januar 2010. Tilsvarende gjelder påkostninger foretatt før 1. januar 2010 på slike driftsmidler. Se FSFIN § 18-5-11 femte ledd.

Gjenstående levetid fastsatt med utgangspunkt i avskrivningsreglene, kan fravikes dersom skattemyndighetene finner grunn til det etter en befaring, se sktl. § 18-5 fjerde ledd femte punktum og FSFIN § 18-5-10 annet ledd og § 18-5-13. Skattekontoret kan engasjere sakkyndig bistand når det skal foretas befaring, jf. sktfvl. § 2-12. Som hovedregel skal det benyttes et særskilt takstutvalg oppnevnt av Skattedirektoratet i medhold av sktfvl. § 9-8 fjerde ledd.

For driftsmidler som saldoavskrives i saldogruppe g eller i, kan gjenstående skattemessige levetid ikke settes lavere enn 10 år, jf. sktl. § 18-5 fjerde ledd siste punktum.

For eiendomsskatteformål er det innført en minimums- og maksimumsverdi, jf. esktl. § 8B-1 fjerde ledd. Verdien av kraftanlegg skal ikke settes lavere enn kr 0,95, og ikke høyere enn kr 2,74 pr. kWh av 1/7 av grunnlaget for anleggets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks forutgående år, sml. sktl. § 18-2 annet ledd. Har anlegget vært i drift i færre en syv år, legges gjennomsnittet for disse årene til grunn for beregningen.

Formuesverdien i kraftanlegg som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital ved utgangen av inntektsåret, se sktl. § 18-5 sjette ledd. Ved oppgradering av eksisterende kraftverk skal formuen verdsettes etter reglene i sktl. § 18-5 første ledd til fjerde ledd. Det skal ikke i tillegg fastsettes formuesverdi for nye anleggsdeler etter bestemmelsen i sktl. § 18-5 sjette ledd, se FIN 7. mai 2008.

Formue i anlegg for overføring og distribusjon av kraft, settes alltid til skattemessig verdi ved inntektsårets utgang, se sktl. § 18-5 åttende ledd.

For overføringsnett og distribusjonsnett skjer taksering for eiendomsskatteformål av kommunen etter de alminnelige regler i eiendomsskatteloven.

Formue for øvrig i kraftforetak verdsettes etter de vanlige regler, se emnet «Formue». Dette vil for eksempel gjelde administrasjonsbygg, verkstedbygg, garasjer, arbeidsbrakker, tjenesteboliger mv. Videre vil dette gjelde for løse driftsmidler som f.eks. anleggsmaskiner, helikoptre, snøscootere, for reservedeler, for finansielle eiendeler og dessuten for immaterielle verdier.