Ved avgjørelsen av om en person har sitt virkelige hjem med familien i en bolig utenfor EØS-området som han pendler til, skal en legge til grunn de reglene som gjelder ved pendling mellom boliger i Norge, se FSFIN § 6-13-11 og emnet «Bosted – skattemessig bosted». Er skattyters hjem i et land innenfor EØS, gjelder de samme reglene som når skattyter med hjem i Norge pendler til utlandet. Dette innebærer at skattyters virkelige hjem vil kunne være i den andre EØS-staten selv om familien er med til Norge.

For hjemreiser til land utenfor EØS-området stilles krav om minst tre til fire hjemreiser i året, se emnet «Bosted – skattemessig bosted», pkt. 6.3.4.

Når skattyters familie blir boende i det felles hjemmet i en annen EØS-stat, stilles det ikke krav til reisehyppighet. Med familie menes i denne sammenhengen:

• ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller, med mindre de har etablert felles hjem igjen), og meldepliktige samboere,
• barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn), uavhengig av om barnet forsørges, og
• egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst en av dem.

Når skattyters familie blir med til Norge, stilles det samme krav til reisehyppighet som for enslige pendlere.

Person som krever fradrag for merkostnader ved besøksreiser til ektefelle og/eller barn i annen stat, må kunne dokumentere

• familietilknytningen ved vigsels- eller fødselsattest samt
• felles bostedsadresse i utlandet,

jf. FSFIN § 6-13-12 første ledd.