Verdien av aksjene skal som hovedregel fastsettes til 80 % av selskapets formuesverdi ved inntektsårets begynnelse (1. januar i året før skattefastsettingsåret), jf. sktl. § 4‑12 annet ledd. Om unntak, se pkt. 4.3.

Er aksjene i norske ikke-børsnoterte selskaper splittet eller spleiset i løpet av inntektsåret, uten at aksjekapitalen i selskapet er endret, skal 80 % av aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesfastsettingen for aksjonærene ved inntektsårets utgang i samsvar med hovedregelen ovenfor, jf. sktl. § 4‑12 annet ledd. Aksjonæren må deretter fordele denne formuesverdien på det nye antallet aksjer han eier i selskapet ved utgangen av inntektsåret, dvs. etter splitten eller spleisen, se Ot.prp. nr. 1 (1999–2000) pkt. 4.4.1.

Når et ikke-børsnotert selskap forhøyer eller setter ned aksjekapitalen i løpet av inntektsåret uten inn- eller utbetaling fra/til aksjonærene, skal 80 % av aksjenes andel av formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved formuesbeskatningen av aksjonærene ved inntektsårets utgang, i samsvar med hovedregelen.

Er antall aksjer i selskapet ikke økt eller redusert i forbindelse med endringen i aksjekapitalen, vil formuesbeskatning skje i samsvar med den generelle hovedregelen ovenfor, upåvirket av endringen i aksjekapital.

Er antall aksjer økt eller redusert i forbindelse med forhøyelsen/nedsettelsen, skal formuesverdien ved inntektsårets begynnelse fordeles på det nye antallet aksjer i selskapet ved utgangen av inntektsåret, dvs. etter økningen eller reduksjonen av antall aksjer.

Innfusjonering av heleid datterselskap i morselskap, medfører ingen endring av aksjekapitalen i morselskapet. Det samme gjelder for morselskapet i de tilfellene hvor to eller flere datterselskaper fusjonerer med hverandre. I slike tilfeller skal 80 % av verdien av aksjene per 1. januar i inntektsåret brukes ved formuesbeskatningen av aksjonærene i morselskapet ved inntektsårets utgang.