Følgende skattesubjekter hjemmehørende i Norge er omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 første ledd:

• selskaper, som nevnt i sktl. § 2‑2 første ledd bokstav a-d, herunder
• aksjeselskap
• allmennaksjeselskap
• sparebank
• selveiende finansieringsforetak
• gjensidig forsikringsselskap
• samvirkeforetak
• selskaper som er stiftet i utlandet og hjemmehørende i Norge og som tilsvarer selskap mv. som nevnt i de seks foregående strekpunkter
• verdipapirfond
• konkursbo og administrasjonsbo, dersom konkursdebitor er et selskap mv. av den type som omfattes av fritaksmetoden
• forening
• stiftelse
• kommune og fylkeskommune
• interkommunalt selskap
• selskap heleid av staten

Et selskap mv. som i utgangspunktet anses hjemmehørende i Norge, men som etter skatteavtale anses hjemmehørende i et annet land, anses ikke som et selskap hjemmehørende i Norge i denne sammenheng, jf. sktl. § 2‑2 åttende ledd.

Et europeisk selskap (SE) som er hjemmehørende i Norge er likestilt med et norsk aksjeselskap/allmennaksjeselskap i denne sammenheng. Et europeisk samvirkeforetak (SCE) som er hjemmehørende i Norge likestilles med et norsk samvirkeforetak i denne sammenheng.

Pensjonskasser som reguleres av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) omfattes av fritaksmetoden, da de er ansett likestilt med gjensidig livselskap (som er et gjensidig forsikringsselskap), jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav c, se FIN 10. mai 2005 i Utv. 2005/702.

Livsforsikrings- og og pensjonsforetaks kundemidler forvaltes i kundeporteføljene (kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljene med ev. underporteføljer), mens selskapsmidlene forvaltes i selskapsporteføljen med ev. underporteføljer, jf. lov. 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) § 3‑11. Etter sktl. § 8‑5 fjerde ledd skal regnskapslovgivningens regler legges til grunn ved skattleggingen av inntekter og fradrag for kostnader, herunder gevinst og tap, knyttet til eiendeler som forvaltes i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen. Fritaksmetoden får dermed ikke anvendelse for slike inntekter, kostnader, gevinst og tap.

Overføring av eierandeler og finansielle instrumenter mellom kundeportefølje og selskapsportefølje i selskaper mv. som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven likestilles med realisasjon, jf. § 9‑2 annet ledd bokstav b. Fritaksmetoden gjelder på vanlig måte ved overføringer fra selskapsporteføljen til kundeporteføljen. Nærmere om livsforsikrings- og pensjonsforetak, se emnet Forsikringsforetak – livsforsikrings- og pensjonsforetak.

Bygdeallmenninger er ikke skattesubjekt. Allmenningskasser er eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav h nr. 3, men er ikke omfattet av fritaksmetoden, se FIN 5. oktober 2005 i Utv. 2005/1245.

Selskap med deltakerfastsetting omfattes i prinsippet ikke av fritaksmetoden, men etter sktl. § 10‑41 annet ledd skal inntekter, gevinster og tap som faller inn under fritaksmetoden holdes utenfor ved fastsettingen av selskapets inntekt, på samme måte som for aksjeselskaper. Se nærmere emnet Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden, pkt. S-5-4.

Verdipapirfond er omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav b. Verdipapirfond er dessuten fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS, jf. sktl. § 10‑20 annet ledd. Nærmere om skattlegging av verdipapirfond, se emnet Verdipapirfond, pkt. V-6-4.