Utenlandske arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende kan kreve fradrag for sin innbetaling til utenlandsk pensjonsordning som vedkommende er medlem av ved etableringen av skatteplikt til Norge, se sktl. § 6‑72 første ledd første punktum. Fra og med inntektsåret 2025 er det ikke lenger noe vilkår at skattyter er statsborger i en EØS-stat. Fradragsretten gjelder både for skattytere som er skattepliktig som bosatt i Norge etter sktl. § 2‑1 første ledd og skattytere som er begrenset skattepliktig til Norge etter reglene i sktl. § 2‑3. Skattytere som benytter kildeskatteordningen i sktl. kap. 20 kan ikke kreve fradrag.

For skattytere med begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑3 er det et vilkår at hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt fra arbeid eller virksomhet blir beskattet i Norge, jf. sktl. § 6‑72 tredje ledd. Kravet om at tilnærmet hele inntekten må bli skattlagt i Norge anses oppfylt dersom minst 90 % av inntekten skattlegges her. I det året arbeidstakeren ankommer Norge gjelder kravet om at minst 90 % av inntekten må skattlegges her, bare inntekt opptjent etter ankomst til Norge, se FIN i Utv. 2019/876. Det er bare skattyters egen inntekt som skal tas med i beregningsgrunnlaget ved vurderingen av om inntektskravet er oppfylt. Det skal ses bort fra pensjonsinntekt og ektefellens inntekt. Om vilkåret om at hele eller tilnærmet hele inntekten må bli skattlagt i Norge, se for øvrig emnet Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., pkt. U-17-14.2.

Nærmere om begrenset skatteplikt til Norge, se emnene Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster og Utland – virksomhet.