Med virkning fra og med 1. oktober 2025 er sktl. § 3‑1 sjette ledd opphevet, og erstattet av sktl. § 3‑5. Det er med virkning fra samme tidspunkt gitt en ny § 3‑5 i FSFIN om særregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

Fra dette tidspunktet gjelder i utgangspunktet de vanlige reglene om skattestedet også for medlemmer av Stortinget, regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor, se emnet Bosted – skattemessig bosted. Hvis disse personene må oppholde seg utenfor hjemmet som følge av det politiske vervet, kan de likevel velge å beholde den boligen de hadde ved tiltredelsen som skattemessig bosted, jf. sktl. § 3‑5 første ledd. Dette gjelder hvor den boligen de hadde ved tiltredelsen

• ligger minst 40 kilometer fra arbeidsstedet
• er fullverdig, og
• disponeres gjennom et reelt eier- eller leieforhold på alminnelige vilkår.

Ektefeller og barn i personens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen, jf. sktl. § 3‑5 annet ledd.

For at særreglene skal få anvendelse, kreves det i tillegg at det normalt foretas minst tre hjemreiser i året, jf. FSFIN § 3‑5‑1 femte ledd.

Særregelen gjelder bare hvor avstanden mellom registrert/skattemessig bosted og arbeidsstedet utgjør minst 40 kilometer, jf. sktl. § 3‑5 første ledd tredje punktum. Ved beregningen av reiseavstanden, benyttes den korteste distansen, målt i kjørelengde. Strekning over vann hvor ferge eller annen rutebåt kan benyttes, skal også regnes med.

For at særregelen skal få anvendelse, må boligen på arbeidsstedet være fullverdig, jf. sktl. § 3‑5 første ledd tredje punktum. Med «fullverdig bolig» etter bestemmelsen menes en låsbar boenhet som disponeres til boligformål, som har minst 35 kvadratmeter internt bruksareal, innlagt vann og avløp og som disponeres eksklusivt av representant mv. alle ukens dager, jf. FSFIN § 3‑5‑1 første ledd. Arealkravet gjelder uavhengig av om skattyter er enslig eller har samboer/ektefelle/barn. Leies boligen delvis ut, økes arealkravet med 20 kvadratmeter internt bruksareal for hver ytterligere beboer/leietaker over 15 år, jf. FSFIN § 3‑5‑1 annet ledd.

Selv om arealkravet ikke er oppfylt, kan boenheten anses som fullverdig i den første funksjonsperioden, dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen av vervet, jf. FSFIN § 3‑5‑1 tredje ledd. Et leid rom i bofellesskap kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden, dersom representanten mv. var etablert i denne boligen ved tiltredelsen, jf. FSFIN § 3‑5‑1 fjerde ledd. Representanten mv. må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom og det må være et bofellesskap på like vilkår. De øvrige beboerne kan ikke være representantens husstandsmedlemmer eller nærstående i rett opp- eller nedstigende linje.

For at skattyter skal anses å disponere boligen på hjemstedet, jf. sktl. § 3‑5 første ledd tredje punktum, må han stå fritt til eksklusivt å bruke hele eller deler av boligen som egen privat bolig, alle ukens dager. Boligen må disponeres gjennom et reelt eier- eller leieforhold, på alminnelige vilkår. Det er uten betydning om skattyter selv eller ektefelle/samboer er oppført som eier eller leietaker. Skattyter kan ikke anses bosatt i bolig hvor han bor vederlagsfritt eller leier til åpenbart gunstige betingelser. Dette gjelder selv om skattyter blir skattlagt for fri bruk etter sktl. § 5‑20 tredje ledd. Som reelt leieforhold anses heller ikke tilfeller hvor skattyter bor i nærståendes bolig mot å dekke alle omkostningene, se emnet Bolig – utleie (fritaksbehandling), pkt. B-17-8. For bofellesskap, er det et vilkår at alle beboere betaler sin forholdsmessige andel av en alminnelig leie og øvrige felleskostnader for boligen.

Skattyter anses ikke å disponere areal som er utleid. Det samme gjelder areal som lånes ut til andre uten vederlag. Sporadisk utlån til andre skal det ses bort fra. For at disponeringskravet skal være oppfylt, må skattyter ha adgang til å benytte minst halvparten av boligen, beregnet etter utleieverdien. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi på det frie markedet til det formålet arealet skal brukes til. Det stilles ikke krav om at hele arealet disponeres eksklusivt, men skattyter må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom i boligen, jf. FSFIN § 3‑5‑1 annet ledd.

Flytter en skattyter som oppfyller særreglene om skattemessige bosted til en annen bolig under funksjonsperioden, anses denne boligen som skattemessig bosted, hvis vilkårene ellers er oppfylt, jf. sktl. § 3‑5 tredje ledd første punktum. Det samme gjelder for ektefeller og barn i personens husstand.

En skattyter som ikke oppfyller vilkårene i særreglene, men som i løpet av funksjonsperioden etablerer seg i en annen bolig hvor vilkårene er oppfylt, kan fra tidspunktet for flyttingen anses å ha skattemessig bosted i denne boligen, jf. sktl. § 3‑5 tredje ledd annet punktum. Dette betinger at vilkårene i FSFIN § 3‑5‑1 sjette ledd er oppfylt. Etter denne bestemmelsen kan følgende forhold begrunne bosted etter særregelen:

• etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt,
• etablering av bosted i forbindelse med barnehage, skole eller utdanning for hjemmeboende barn,
• etablering av felles bolig med ektefelle som har eller har hatt bosted i distriktet, eller
• etablering av bosted mot slutten av funksjonsperioden med sikte på fremtidig arbeid.

Med hjemdistrikt skal forstås fylke og nærliggende områder, jf. FSFIN § 3‑5‑1 sjette ledd siste punktum.

Opphold i statsministerboligen endrer ikke bostedet så lenge statsministeren også disponerer en egen privat bolig gjennom et reelt eier- eller leieforhold, jf. sktl. § 3‑5 fjerde ledd. Med «disponere» menes eksklusiv bruk av hele eller deler av boligen alle ukens dager. Det stilles ingen krav til hvilke deler av boligen som disponeres eksklusivt. Se for øvrig pkt. S-20-1.2.4. Ektefelle og barn i statsministerens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til den private boligen.