Før det kan gjennomføres bevissikring må domstolen treffe en beslutning om dette. Beslutningen skal angi hvor bevissikringen skal gjennomføres og hvilken overtredelse som antas å foreligge.

Av hensyn til faren for bevisforspillelse kan retten treffe beslutning uten at den bevissikringen rettes mot, gis adgang til å uttale seg på forhånd.

Før bevissikring iverksettes skal tingrettens beslutning leses opp eller forevises for den bevissikringen er rettet mot. Den som kontrolleres skal ha kopi av tingrettens beslutning, se straffeprosessloven § 200 og skatteforvaltningsforskriften § 10‑15-2 .

Rettens beslutning om bevissikring kan ankes. Straffeprosessloven kapittel 26 om anke over kjennelser og beslutninger kommer til anvendelse ved ankebehandlingen. Av hensyn til fare for bevisforspillelse, har en anke over en beslutning om bevissikring ikke oppsettende virkning.

Ankefristen er to uker, jf. straffeprosessloven § 379 første ledd.

Straffeprosessloven § 200

Rettens beslutning skal leses opp eller forevises den som kontrollen er rettet mot, se straffeprosessloven § 200 første ledd.

Skal det gjennomføres bevissikring i noens bolig eller rom, skal han - eller om han er fraværende - en av hans husstand eller en nabo tilkalles når det kan skje uten opphold. Ved bevissikring i redaksjonslokale skal i stedet redaktøren eller dennes stedfortreder tilkalles, når det kan skje uten opphold, se straffeprosessloven § 200 annet ledd.

Straffeprosessloven § 201 første ledd

Bevissikringen skal foretas så skånsomt som forholdene tillater. Bare i påtrengende tilfelle bør den foretas på helligdager eller om natten (mellom kl. 21 og kl. 06), dersom det ikke gjelder hus eller rom der det også til slik tid er alminnelig adgang.

Straffeprosessloven § 204

Reglene om beslagsforbud i straffeprosessloven § 204 er gitt anvendelse ved bevissikring. Dette innebærer at bevissikring ikke kan foretas i dokumenter som inneholder opplysninger som omfattes av begrensningene i vitneplikten, jf. straffeprosessloven §§ 117 til 121 og §§ 124 og 125. Det følger av disse bestemmelsen at retten ikke kan ta imot vitnemål om opplysninger som skal holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet (§ 117), opplysninger som omfattes av lovbestemt taushetsplikt (§ 118), opplysninger som er betrodd advokater mv. i deres stilling (§ 119), taushetsplikt pålagt av domstol (§ 120), betroelser under sjelesorg og sosialt arbeid (§ 121), forretnings- og driftshemmeligheter (§ 124) og redaktørers kildevern (§ 125).

Straffeprosessloven § 205 tredje ledd

Straffeprosessloven § 205 tredje ledd om beslagsretten når vitneplikten er betinget av rettens kjennelse, er også gitt tilsvarende anvendelse.

Skattemyndighetene må ha rettes kjennelse for å kunne sikre bevis i dokumenter eller annet som den kontrollerte ikke plikter å forklare seg om uten etter særskilt pålegg fra retten.

Dersom det er behov for å avklare om bevis kan tas, skal bevisene bringes inn for retten som avgjør dette. Dokumentene forsegles i lukket konvolutt i nærvær av en representant for den bevissikringen er rettet mot. Elektronisk informasjon forsegles i tråd med de føringene som er gitt ved klage i skatteforvaltningsforskriften § 10‑14-5.

Straffeprosessloven § 207

Ting som er tatt med for nærmere undersøkelse skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse, se straffeprosessloven § 207.

Straffeprosessloven § 208

Den som bevissikringen er rettet mot kan kreve spørsmålet om denne skal opprettholdes inn for retten, se straffeprosessloven § 208. Skattemyndighetene skal gjøre denne retten kjent for vedkommende. Dette gjelder også når noen som frivillig har utlevert ting, krever dem tilbake.

Straffeprosessloven § 209

Bevissikring kan unnlates mot at det blir gitt løfte om eller stilt sikkerhet for at tingen på oppfordring vil bli lagt fram eller utlevert, jf. straffeprosessloven § 209.

Straffeprosessloven § 213

Bevissikringen skal oppheves så snart det ikke lenger er behov for at det opprettholdes.

Forhold som ikke avgjøres av retten etter straffeprosessloven § 208

Forhold som ikke avgjøres av domstolen etter straffeprosessloven § 208, kan påklages etter reglene i skatteforvaltningsloven § 10‑13 som gjelder så langt de passer, jf. forskrift til skatteforvaltningsloven § 10‑15-5 (1).