Rammen for opplysningsplikten følger av §§ 10‑1 til 10-3, og skattemyndighetene kan kreve de samme opplysningene ved stedlig kontroll som ved skriftlig innhenting av opplysninger. Første ledd svarer til ligningsloven § 6‑5 nr. 1 og tidligere § 16‑1 første ledd i merverdiavgiftsloven. Den stedlige kontrollen kan skje hos skattepliktig selv, tredjepart, offentlig organ eller tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller –tjeneste. Kontrollen kan være både varslet og uvarslet. Stedlig kontroll krever ingen særskilt begrunnelse.

Den opplysningspliktige plikter ikke å gi adgang til private hjem, med mindre næringsvirksomhet utøves fra hjemmet. Når det gjelder beviskrav har Sivilombudet i en uttalelse, SOMB 2019/2829 konkludert med at det er et minimumskrav for å kunne gjennomføre kontroll i privathjem at det er sannsynlighetsovervekt for at det drives næringsvirksomhet fra hjemmet.

At adgangen til kontroll i private hjem er begrenset til tilfeller der det drives næringsvirksomhet i hjemmet medfører at det for eksempel ikke er adgang til å kreve tilgang til skattepliktig sitt hjem for å undersøke om en bolig tilfredsstiller vilkårene for skattefritak etter skatteloven §§ 7‑1 og 7-2. Unntaket er oppstilt for å styrke de opplysningspliktiges rettssikkerhet ved å klargjøre skrankene for kontroll som Grunnloven § 102 og EMK art. 8 utgjør.

Den opplysningspliktige kan frivillig gi skattemyndighetene adgang til hjemmet.

Det følger av bokføringsloven § 3a at arbeidsgivere i de bransjer som departementet bestemmer skal føre personalliste. Regler om føring av personalliste finnes i bokføringsforskriften § 8‑5-6. Skatteetaten kan med hjemmel i § 10‑1 Kontrollopplysninger fra skattepliktige mv. kontrollere listen. Les mer om overtredelsesgebyr ved manglende føring av personalliste under§ 14‑7 Overtredelsesgebyr.