Bestemmelsen viderefører tidligere merverdiavgiftslov § 18‑1 annet ledd som også gjaldt skjønnsfastsettelser, og den gjelder generelt. Bestemmelsen viser bare til§ 12‑1 Endring av skattefastsetting mv., men den gjelder også skjønnsfastsettelse fordi § 12‑2 Skjønnsfastsetting ikke er en selvstendig hjemmel for endring. Paragraf 12-2 får anvendelse hvor det foreligger endringsadgang etter § 12‑1. En skjønnsfastsettelse må derfor hjemles i §12-1 jf. §12-2. Paragraf 12-5 er mest praktisk ved skjønnsfastsettelser.

I utgangspunktet skal fastsettingen henføres til den skattleggingsperioden fastsettingen er foretatt. Annet punktum fastslår at retting av konkrete poster i en skattefastsetting må knyttes til bestemte skattleggingsperioder.

Bestemmelsen gjelder skattepliktige som har skattleggingsperiode på seks måneder eller kortere, og innebærer at fastsetting etter § 12‑1 kan foretas samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn ett år. Ettårsfristen er ikke til hinder for at det i saker som gjelder formues- og inntektsskatt, der skattleggingsperioden som hovedregel er ett år, treffes vedtak som inneholder endringer for flere perioder (flere år). Det er imidlertid en forutsetning at hver enkelt endring knyttes til en bestemt skattleggingsperiode (et bestemt inntektsår), ikke som en del av en samlet fastsetting for alle periodene i medhold av § 12‑5.