Et vedtak om tvangsmulkt er et enkeltvedtak om plikt til å betale penger til det offentlige (betinget vedtak om tvangsmulkt) dersom en opplysningsplikt eller plikt til å rette seg etter et bokføringspålegg ikke etterleves innen en fastsatt frist. Formålet med tvangsmulkten er å skape et oppfyllelsespress og fremtvinge levering av pliktige opplysninger. Tvangsmulkt er ikke en sanksjon for et lovbrudd som allerede er begått.

Det er ikke adgangen til å benytte tvangsmulkt overfor opplysningspliktige som ikke medvirker til stedlig kontroll. I disse tilfellene kan det i stedet ilegges overtredelsesgebyr, jf.§ 14‑7 Overtredelsesgebyr.

Saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven gjelder så langt de passer, også for saker om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr med hjemmel i a- opplysningsloven, jf. a-opplysningsloven § 10 femte ledd og § 11.

Der skattemyndighetene for eksempel ved en stedlig kontroll oppdager at en opplysningspliktig ikke har overholdt opplysningsplikten etter a-opplysningsloven, oppstår spørsmålet om skattemyndighetene kan ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. I disse tilfellene må skattekontoret vurdere bruk av reaksjoner etter skatteforvaltningsloven (sktfvl.), og ikke a-opplysningsloven. Når Skattekontoret vurderer å ilegge en reaksjon, må de forsikre seg om at det ikke allerede er ilagt en reaksjon for forholdet etter a-opplysningsloven.

Tvangsmulkt er hovedreaksjonen overfor skattepliktige og tredjeparter som ikke leverer pliktige opplysninger og kommer til fradrag i den beregnede tilleggsskatten for unnlatt levering av de samme opplysningene, jf.§ 14‑5 femte ledd. Ved myndighetsfastsetting av skattegrunnlaget skal det eventuelt fastsettes tilleggsskatt. Det skal ikke ilegges overtredelsesgebyr for samme forhold som det er anvendt tvangsmulkt for.

Det kan benyttes tvangsmulkt for hver gang pliktig melding eller opplysning ikke er levert, for eksempel vil tvangsmulkt kunne benyttes for hver enkelt manglende mva-melding.

Skattemyndigheten kan varsle om skjønnsfastsetting mens tvangsmulkten løper.

Tvangsmulkt er ikke å anse som straff etter EMK, i likhet med for eksempel bokføringspålegg. Den som får et betinget vedtak om tvangsmulkt eller pålegg om bokføring anses derfor ikke som siktet. Se mer om dette Ot. prp. nr. 1 (2007–2008) punkt 30.5.9 og Høyesteretts kjennelse Rt. 2005/1269 og HRD Rt. 2015/392 (tvangsmulkt etter forurensingsloven § 73 – ikke omfattet av straffebegrepet i EMK protokoll 7 art. 4 nr. 1).

Ettersom tvangsmulkt ikke anses som straff, stenger ikke ilagt tvangsmulkt for senere anmeldelse, for eksempel ved gjentatt unnlatt levering av skattemelding.