Det er den enkelte instans som skal vurdere om det foreligger brudd på kravet til rimelig tid for deres egen saksbehandlingstid frem til instansens eget vedtakstidspunkt. Det innebærer at Skatteklagenemnda enten skal øke kompensasjon gitt av skattekontoret uavhengig av om det foreligger vedvarende brudd på retten til avgjørelse innen rimelig tid, eller tilkjenne kompensasjon dersom det først foreligger brudd på kravet til rimelig tid ved nemndas avgjørelse av saken. Bringes saken inn for retten og totaltiden økes på grunn av dette, skal også kompensasjonen økes. Det kan da være naturlig at retten opphever fastsettingen slik at skattekontoret ved den nye fastsettingen kan justere kompensasjonen.