Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

§ 5-6 første ledd

Lovtekst

Før enkeltvedtak treffes, skal den vedtaket retter seg mot varsles med en passende frist for å uttale seg om saken. Den som har klagerett etter § 13-2, skal varsles om vedtak som nevnt i denne bestemmelsen.

Varselet skal i utgangspunktet sendes til «den vedtaket retter seg mot», som vil si den skattepliktige. For upersonlige skattepliktige sendes varselet til selskapet, eventuelt til styret eller dets leder. Hvis andre enn den vedtaket retter seg mot har klagerett etter § 13-2 Klage fra andre, skal også disse varsles.

For bo skal varselet sendes skifteforvalter, bostyrer, testamentfullbyrder eller selvskiftende arvinger.

Varsel til selskap/sameie som deltakerfastsettes etter nettometoden, skal sendes den som leverer selskapsoppgaven på selskapets vegne. Deltakere som blir berørt av endringen skal også ha varsel.

I de tilfellene der den skattepliktige har benyttet fullmektig, skal varselet rettes til ham når forholdet det varsles om klart dekkes av fullmakten. Dette gjelder også når det varsles om skjerpet tilleggsskatt etter at det tidligere er fattet vedtak om alminnelig tilleggsskatt. Varselet kan likevel rettes til den skattepliktige når hensynet til vedkommende tilsier det. Fullmektigen skal i så fall ha en kopi av varselet.

Varselet skal som hovedregel være skriftlig. På grunn av taushetspliktreglene, de strenge vilkårene for bruk av e-post i eForvaltningsforskriften § 8 annet ledd annet punkt og retningslinjene om bruk av e-post, vil det bare helt unntaksvis være aktuelt å benytte usikret e-post for å varsle. E-post kan ikke inneholde taushetsbelagte opplysninger, selv om de gjelder den skattepliktige selv og han har samtykket. Bruk av e-post som varsel forutsetter videre at mottakeren uttrykkelig har godtatt varsel på e-post og har oppgitt hvilken adresse varselet skal sendes til. Hensynet til den skattepliktige tilsier også at det gjøres oppmerksom på at e-posten sendes via en usikker linje. Varsles det per e-post, må e-posten journalføres.

Varselet kan også gis muntlig dersom det er særlig byrdefullt å gi det skriftlig. Blant annet tilsier behovet for notoritet (etterprøvbarhet) at muntlig varsel bare bør gis under helt spesielle omstendigheter. Dersom det unntaksvis, i en tidsmessig presset situasjon, varsles muntlig, skal det alltid lages et notat om varselet. Notatet skal journalføres. Det bør vurderes om skriftlig varsel bør gis senere.

Varselet skal inneholde en passende frist til å uttale seg. Hvor lang frist som skal gis må vurderes konkret ut i fra sakens omfang og tidspunktet for varselet. Fristen må alltid være så lang at vedkommende har en reell mulighet til å gi skattekontoret sine kommentarer. Frist for uttalelse bør i utgangspunktet være 14 dager. Det kan i enkelttilfeller gis kortere frist, men også betydelig lenger frist for uttalelse, avhengig av sakens karakter, hvor lang tid parten trenger for å områ seg mv. Fristen må stå i forhold til den tid skattekontoret selv har brukt på saksforberedelsen og kompleksiteten i henvendelsen. Samtidig er det viktig med fremdrift i saken. I mange tilfeller, og da særlig i de mer kompliserte sakene, kan det ofte være hensiktsmessig å ta kontakt med skattepliktig eller dennes fullmektig for å avklare hvor lang tid den skattepliktige trenger for å besvare henvendelsen. Det kan også være aktuelt å gi utsatt frist. Dersom varselet etter § 5-6 gjelder tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr, skal fristen for å uttale seg være minst tre uker, jf. § 14-8 Varsel.