Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Dekning av sakskostnader etter andre regler

Skattepliktig kan også kreve sakskostnader dekket etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Staten kan bli erstatningsansvarlig for tjenestemenns handlinger på grunnlag av skadeserstatningsloven § 2-1. Sakskostnader etter alminnelige erstatningsrettslige regler kan kreves i stedet for, eller ved siden av krav etter skatteforvaltningsloven § 5-9.

Krav om dekning av sakskostnader etter alminnelige erstatningsrettslige regler behandles av Skattedirektoratet etter delegasjon fra Finansdepartementet, jf. delegasjonsvedtak av 21.05.2015. I saker hvor skattepliktige krever sakskostnader etter både § 5-9 og skadeserstatningsloven, deles saken opp. Kravet etter § 5-9 behandles først av skattekontoret. Deretter oversendes kravet om erstatning etter skadeserstatningsloven til Skattedirektoratet.

Skatteetaten har et særlig ansvar for korrekt rettsanvendelse. I følge rettspraksis er det offentliges ansvar for rettsanvendelsesfeil strengt. Dersom rettsanvendelsen er faglig forsvarlig, fritas Skatteetaten for ansvar. For at rettsanvendelsen kan karakteriseres som forsvarlig, må den feilaktige rettsanvendelsen være unnskyldelig. Rettsanvendelsen kan ansees som forsvarlig selv om det materielle vedtaket er opphevet som ugyldig. Som eksempler, se nærmere:

  • Rt. 2010 s. 291. Saken gjaldt et ugyldig kommunevedtak om å nekte brukshindring etter plan- og bygningsloven. Kommune ble ikke ilagt erstatningsansvar, da kommunens standpunkt ble ansett som faglig forsvarlig. Høyesterett presiserte at det offentliges ansvar for feil lovforståelse er strengt. For at det offentlige skal gå fri for ansvar, må rettsvillfarelsen være unnskyldelig.

  • Rt. 2009 s. 354. Saken gjaldt et ugyldig vedtak fra fylkesmannen om å stanse anleggsarbeider etter plan- og bygningsloven. Staten ble holdt ansvarlig for økonomisk tap som tiltakshaver ble påført. Høyesterett uttalte at «det har i praksis vært stilt relativt strenge krav for at offentlige myndigheters rettsvillfarelse skal anses som unnskyldelig».

  • Sivilombudsmannen 28.8.2012 i sak 2011/3014. Her ble det uttalt følgende; «Utgangspunktet for vurderingen av den aktuelle tjenestemannens handlemåte er at den alminnelige uaktsomhetsvurderingen for personlig opptreden som er utviklet gjennom rettspraksis må legges til grunn også etter arbeidsgiveransvarsregelen i skadeserstatningsloven § 2-1. I forhold til denne saken, vil det sentrale spørsmålet være om skattemyndighetenes saksbehandling og rettsanvendelse har vært forsvarlig på bakgrunn av den konkrete situasjonen som forelå. Det er avviket fra den forsvarlige handlemåte som eventuelt gir grunnlag for å konstatere uaktsomhet og dermed ansvar. For rettsanvendelsesfeil, er det i rettspraksis lagt til grunn at det offentliges ansvar for slike feil er strengt, i alle fall for ugyldige eller ulovhjemlede vedtak, og at rettsvillfarelsen må ha vært unnskyldelig for at det offentlige skal fritas for ansvar, jf. Rt. 2010 side 291 avsnitt 42, Rt. 2009 side 354 avsnitt 74 og Rt. 1999 side 1273 på side 1280 med videre henvisninger.»

Se også LB-2010-12206(Hval sjokolade) og LB-2015-70297(Ecofuel) hvor Skatteetaten ikke ble pålagt erstatningsansvar fordi rettsanvendelsen ble ansett å være forsvarlig.

Regler om dekning av sakskostnader i sivil rettssak for domstolene finnes i tvisteloven. Etter omstendighetene kan kostnader pådratt ved den administrative behandlingen av saken bli tilkjent dersom de har vært til nytte i den senere rettssaken.

Ved forlik må det bero på en tolkning av forliket hvordan sakskostnadene skal dekkes.