Reglene for beregning av gebyrets størrelse framgår av skatteforvaltningsforskriften § 6‑3-1. Gebyrets størrelse er basert på rettsgebyret etter rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Gebyret beregnes ut fra satsene på det tidspunktet anmodningen mottas hos skattemyndigheten. Det skal betales gebyr for hver anmodning. Innbetaling skal skje samtidig med at anmodningen sendes, og anmodningen skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for beregningen av gebyret. Se også forskriften § 6‑3-1 annet ledd om beregning av gebyr for fellesanmodninger mv. Skattemyndighetene tar ikke saken til behandling så lenge gebyret ikke er innbetalt.

Nærmere opplysninger om betaling av gebyr er gitt på Skatteetaten nettsider: Søk om bindende forhåndsuttalelse – Skatteetaten.

Størrelsen på gebyret skal gjenspeile den skattepliktiges formodentlige betalingsevne, og varierer derfor etter hvem som framsetter anmodningen. Den skattepliktige skal selv opplyse i anmodningen om han er næringsdrivende, lønnsmottaker eller pensjonist. Tilsvarende gjelder for små og store selskaper.

Gebyrets størrelse for de ulike gruppene er:

• For lønnstakere, pensjonister og deres bo: En halv gang rettsgebyret.
• For andre fysiske personer enn nevnt ovenfor, og for deres bo, for enkeltpersonforetak samt for ikke regnskapspliktig juridisk person: To ganger rettsgebyret.
• For små foretak etter regnskapsloven § 1‑6, kommuner og stiftelser: Åtte ganger rettsgebyret.
• For andre: Femten ganger rettsgebyret.

Dette innebærer for eksempel at næringsdrivende som stiller spørsmål om salg av sin bolig skal betale to ganger rettsgebyret, mens lønnsmottakere og pensjonister som stiller samme spørsmål skal betale et halvt rettsgebyr. Spør en pensjonist eller lønnsmottaker om aktivitet ved aksjetransaksjoner skal anses som virksomhet, fastsettes gebyret til et halvt rettsgebyr. Vedkommende anses ikke som næringsdrivende før beslutningen om dette er tatt.

Ektefeller anses som to subjekter, og skal betale hvert sitt gebyr. Det samme gjelder samboere.

Flere skattepliktige kan sammen be om en forhåndsuttalelse når den aktuelle disposisjonen berører dem alle, eller de skal foreta identiske disposisjoner. I slike tilfeller må hver enkelt skattepliktig innbetale ett gebyr for at forhåndsuttalelsen skal bli bindende for hver enkelt av dem. For fellesregistrerte selskaper betales ett gebyr for hvert selskap som anmodningen gjelder.

I utgangpunktet er fellesanmodning om flere skisserte, fremtidige enkeltdisposisjoner, regnet som like mange gebyrpliktige anmodninger, jf. forskriften § 6‑3-1 annet ledd. Det vil si at dersom man spør om salg av bolig og salg av fritidseiendom, påløper det to gebyrer. Unntak fra dette er dersom disposisjonene har en så sterk indre saklig og tidsmessig sammenheng at de anses om en samlet hoveddisposisjon, jf. forskriften § 6‑3-1 annet ledd første punkt. Dette kan for eksempel være spørsmål om omgåelse etter sktl. § 13‑2 ved utfisjonering av et selskap med påfølgende salg av aksjer i selskapet.

Det regnes ikke som flere gebyrpliktige anmodninger at den skisserte, fremtidige disposisjonen angår flere skattearter, flere skattleggingsperioder eller flere rettsspørsmål med skattemessige konsekvenser, jf. forskriften § 6‑3-1 annet ledd siste punktum. For eksempel regnes det som èn anmodning selv om saken gjelder både merverdiavgift og skatt, flere år og spørsmål om både exit-skatt og utsettelse av exit-skatten.

Fremsettes fellesanmodningen av et selskap eller sameie som nevnt i § 6‑1-2 annet ledd, betales ett gebyr.

Skatteforvaltningsforskriften § 6‑3-2 gir regler om saksbehandling og oppgjør. Skattemyndigheten skal fastsette gebyret. Gebyrfastsettelsen kan ikke påklages, men den kan endres til gunst eller til ugunst dersom fastsettelsen var uriktig, jf. forskriften § 6‑3-2 annet ledd. Skattemyndigheten skal gi underretning om avvik, samt forestå innkreving av manglende gebyr og tilbakebetaling av for mye innbetalt gebyr.