§ 8-12 annet ledd

Lovtekst

Opplysningsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for andre foretak i Norge enn morselskap som er hjemmehørende i Norge, dersom

a) det utenlandske morselskapet ikke har plikt til å levere melding i landet der det er hjemmehørende

b) landet der morselskapet er hjemmehørende har inngått en folkerettslig overenskomst med Norge som gir grunnlag for utveksling av opplysninger, men ikke har avtale med Norge om automatisk utveksling av meldinger med virkning ved utløpet av det året det skal leveres melding etter første ledd eller

c) skattemyndighetene har varslet foretaket i Norge om at landet der morselskapet er hjemmehørende, ikke overholder avtale som nevnt i bokstav b eller av andre grunner ikke sender meldinger til Norge.

Hvem har plikt til å levere melding – sekundær opplysningsplikt

Annet ledd bestemmer at andre selskap i konsernet enn morselskapet kan få såkalt sekundær opplysningsplikt i nærmere bestemte tilfeller. Formålet med bestemmelsen er at norske skattemyndigheter skal få melding med opplysninger om norske datterforetak i tilfeller hvor de ikke mottar melding fra landet der konsernets morselskap er hjemmehørende.

Den sekundære rapporteringsplikten skal gjelde i tre forskjellige tilfeller:

  • Dersom morselskapet i utlandet ikke har plikt til å levere melding om flernasjonale konserns fordeling av inntekt, skatt mv. etter lovgivningen i hjemlandet.

  • Dersom morselskapets hjemstat ikke har inngått en avtale om automatisk utveksling av slike meldinger med Norge. Kravene til den sekundære rapporteringsplikten i første ledd bokstav b) er endret i tråd med modellovgivningen, med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2018 eller senere. Endringen ble tilføyd ved lov av 22. juni 2018 nr. 71 og trådte i kraft umiddelbart. Dette innebærer at et norsk foretak bare får sekundær rapporteringsplikt dersom morselskapet i konsernet hører hjemme i et land som har inngått en avtale med Norge som legger til rette for utveksling av informasjon med Norge, men som ikke har en avtale som åpner for automatisk utveksling av land-for-land-rapporter til skattemyndighetene. Se Prop. 86 LS (2017-2018) kapittel 16.

  • Dersom norske skattemyndigheter har varslet det norske foretaket om at morselskapets hjemland ikke overholder plikten til utveksling av meldinger eller av andre grunner ikke sender melding til Norge.

Unntak fra meldeplikten

Flere rapporteringspliktige

Det er gitt unntak der det er flere rapporteringspliktige, se forskriften § 8-12-4.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-12-4 Flere opplysningspliktige

Dersom det i et konsern er flere foretak som har plikt til å levere melding etter skatteforvaltningsloven § 8-12 første og annet ledd, kan konsernet bestemme at ett av foretakene skal oppfylle rapporteringsplikten. Meldingen fra dette foretaket må utformes på en slik måte at rapporteringsplikten oppfylles for alle foretak som hver for seg har plikt til å levere melding etter skatteforvaltningsloven § 8-12 første til fjerde ledd. Melding om hvilket foretak som skal levere melding etter skatteforvaltningsloven § 8-12 skal senest gis i skattemeldingen for det året rapporteringen gjelder, eller for meldingspliktige som ikke skal levere skattemelding innen utgangen av mai i året etter det året rapporteringen gjelder.

Unntak for morselskapet

Det er gitt et unntak fra morselskapets primære meldeplikt i forskriften § 8-12-5.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-12-5 Unntak fra plikt til å levere land-for-land-rapport for skatteformål for morselskap

Plikten for morselskap til å levere land-for-land-rapport for skatteformål etter skatteforvaltningsloven § 8-12 første ledd gjelder ikke for morselskap som er del av et konsern der et annet foretak, i kraft av å være morselskap, skal levere land-for-land-rapport etter lovgivningen i sitt hjemland.

Unntak for andre foretak

Det er gitt et unntak fra den sekundære meldeplikten i forskriften § 8-12-6.

Skatteforvaltningsforskriften § 8-12-6 Unntak fra plikt til å levere land-for-land-rapport for skatteformål for andre enn morselskapet

(1) Plikten for andre foretak i konsernet enn morselskapet til å levere land-for-land-rapport for skatteformål etter skatteforvaltningsloven § 8-12 annet ledd, gjelder ikke dersom et annet foretak i konsernet har levert land-for-land-rapport for skatteformål til skattemyndighetene i landet der foretaket er hjemmehørende innen tolv måneder etter utløpet av regnskapsåret, og

a) dette landet har regler som krever at foretaket skal levere tilsvarende land-for-land-rapport for skatteformål

b) dette landet har en avtale med Norge om automatisk utveksling av land-for-land-rapporter for skatteformål, med virkning ved utløpet av rapporteringsåret etter skatteforvaltningsloven § 8-12 første ledd

c) dette landet ikke har varslet norske skattemyndigheter om at dette landet har suspendert avtale som nevnt i bokstav b eller dette landet av andre grunner ikke sender land-for-land-rapporter for skatteformål til Norge

d) dette foretaket har varslet skattemyndighetene i landet det er hjemmehørende eller etablert om at det er et foretak som skal levere land-for-landrapport for skatteformål og

e) norske skattemyndigheter har fått varsel som nevnt i skatteforvaltningsloven § 8-12 tredje ledd.

(2) Plikten for andre foretak i konsernet enn morselskapet til å levere land-for-land-rapport for skatteformål etter skatteforvaltningsloven § 8-12 annet ledd gjelder ikke dersom årsaken til at morselskapet i utlandet ikke leverer rapport, er at inntekten i konsernet ikke overstiger den beløpsgrensen som hjemlandets interne lovgivning har satt på bakgrunn av modellovgivningen artikkel 1 nr. 3.