Etter skatteforvaltningsloven kan fastsetting skje etter tre ulike modeller; egenfastsetting, fastsetting ved trekk og fastsetting ved vedtak. Alle de tre ulike modellene for fastsetting framgår direkte av felles bestemmelser i lovens kapittel 9. Egenfastsetting utgjør den klare hovedregelen.

Etter egenfastsettingsmodellen fastsettes betalingsplikten direkte på grunnlag av opplysningene den skattepliktige har rapportert inn til skattemyndighetene. Man kan skille mellom fullstendig egenfastsetting og delvis egenfastsetting.

Ved fullstendig egenfastsetting fastsetter den skattepliktige både grunnlaget for skatten og beregner skatten selv. Fastsetting av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, særavgifter og merverdiavgiftskompensasjon skjer ved fullstendig egenfastsetting.

Ved delvis egenfastsetting fastsetter den skattepliktige kun grunnlaget for skatten, mens skattemyndighetene beregner skatten. Fastsetting av blant annet formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt etter svalbardskatteloven § 3‑2 skjer ved delvis egenfastsetting.

For den skattepliktige innebærer plikten til å fastsette skattegrunnlaget ved hel- eller delvis egenfastsetting både et ansvar for å klargjøre relevant faktum og den formelle oppgaven med å anvende skattereglene på faktum og rapportere det inn. Skattemyndighetenes hovedoppgave i denne modellen er å bistå de skattepliktige og kontrollere egenfastsettingene. Egenfastsettingsmodellen bygger på at skattepliktige kjenner sine egne forhold best, og derfor har hovedansvaret for sakens opplysning. Ved ordinær fastsetting har derfor skattemyndighetene en nokså begrenset utredningsplikt.

En annen modell for fastsetting, er fastsetting ved trekk. Etter denne modellen blir skatten fastsatt ved at arbeidsgiver, oppdragsgiver eller andre foretar et trekk i utbetalingen til den skattepliktige. Skattekravet fastsettes da ved gjennomføringen av trekket og melding om trekk fungerer som kontrolloppgave. Ordningen med fastsetting ved trekk må ikke forveksles med reglene om forskuddstrekk, som gjelder innkreving av skatt på lønnsinntekt basert på en prognose av forventet skatt, men hvor fastsetting av skattekravet skjer i ettertid.

Etter vedtaksmodellen fastsetter myndighetene skattegrunnlaget og beregner skatten ved at de treffer et vedtak basert på opplysninger fra den skattepliktige selv eller tredjeparter. Vedtaket kan også baseres på andre foreliggende opplysninger. Fastsetting av motorvognavgifter skjer ved vedtak.

Vedtaksmodellen bygger også på at skattepliktige kjenner sine egne forhold best, og derfor har hovedansvaret for sakens opplysning. Ved ordinær fastsetting har derfor skattemyndighetene også her en nokså begrenset utredningsplikt.

Skattepliktige og trekkpliktige som selv fastsetter skattegrunnlaget, kan også selv endre skattegrunnlaget etter reglene i§ 9‑4 første ledd.