Det er viktig at skattefastsettingen blir korrekt. Hensynet til de skattepliktiges rettssikkerhet tilsier at de skattepliktige og trekkpliktige bør ha mulighet til å korrigere feil de oppdager i fastsettinger de selv har utført. Regelen er også innført av mer praktiske hensyn, fordi skattemyndighetene ikke bør bruke for mye ressurser på små feil som den skattepliktige enkelt kan rette opp selv.

Den skattepliktige eller den trekkpliktige kan endre «tidligere leverte» skattemeldinger og meldinger om trekk ved levering av endringsmelding. Med dette endrer de sin tidligere fastsetting. Skattepliktige som ikke har levert skattemelding tidligere, kan ikke kreve endring med grunnlag i denne bestemmelsen. Endringsadgangen gjelder bare egne fastsettinger. Når skattepliktige ikke har levert skattemelding og før det er truffet vedtak om skjønn etter sktfvl. 12-2 § 12‑2 Skjønnsfastsetting er det fastsetting å kontrollere og det heller ingen myndighetsfastsetting enda. Begrensningen i egenendringsadgangen etter § 9‑4 vil da ikke gjelde og skattepliktige kan oppfordres til å sende skattemelding som kan legges til grunn som egenfastsetting. Under saksbehandlingen må det vurderes hvorvidt meldingen kan legges til grunn og eventuelt reaksjonsbruk.

Endringsadgangen gjelder side om side med skattemyndighetenes adgang til å endre skattepliktiges fastsetting ved kontroll.

Den skattepliktige eller trekkpliktige kan ikke endre de delene av grunnlaget som er fastsatt av skattemyndighetene. "Grunnlaget" må i denne sammenhengen tolkes til å gjelde det som konkret inngår i grunnlaget for beskatningen og som skattemyndighetene har fastsatt. Dette omfatter både tidligere ligningsvedtak etter ligningsloven, og der hvor grunnlaget tidligere er fastsatt av skattemyndighetene etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. eller etter § 12‑10 Endring av skattefastsetting overfor trekkpliktige.

Den skattepliktige eller trekkpliktige har heller ikke mulighet til å endre opplysninger som gjelder "områder" der skattemyndighetene "har varslet om at fastsettingen er under kontroll". Dette innebærer at adgangen til å egenendre er avskåret for det området av skattegrunnlaget som varselet gjelder. Det er ellers bare det konkrete forhold som er myndighetsfastsatt eller varslet kontrollert som er stengt for egenendring. Eks. skattemyndighetene reduserer underskuddet ved å endre utgifter til reparasjon og vedlikehold i Næringsoppgaven. De andre postene som bidrar til underskuddet, kan fortsatt egenendres.

Egenendringsadgangen må anses avskåret når skattekontoret har sendt et konkret varsel om at området er under kontroll. Med "område under kontroll" er det ment den konkrete delen av skattegrunnlaget som er varslet kontrollert. Er det f.eks. varslet kontroll av en særavgift, er egenendringsadgangen fortsatt i behold når det gjelder andre avgifter. Der det i varselet ikke er angitt at en konkret del av skattegrunnlaget vil bli kontrollert, men i stedet varslet om en generell utvidet kontroll for en nærmere angitt periode, kan skattepliktige ikke gjøre noen endringer i skattegrunnlaget for den perioden varselet gjelder.

Når skattekontoret gjennomfører kontroll utelukkende etter skattebetalingsloven § 5‑13 får dette ikke betydning for egenendringsadgangen. Dersom kontrollen blir gjennomført også etter sktfvl. kap. 10Kapittel 10 Kontroll, vil varsel om kontroll føre til at egenendringsadgangen er stengt for det området som er varslet kontrollert.

Skattekontoret kan etterspørre dokumentasjon og informasjon som underbygger allerede egenfastsatte opplysninger, uten at dette anses som et varsel om kontroll. Vilkåret er at henvendelsen til den skattepliktige ikke er formet som et varsel, men bare gjelder anmodning om å gi utfyllende opplysninger. Her vil det kunne være glidende overgang. Dersom skattekontoret pålegger skattepliktige å legge frem flere opplysninger gjelder reglene i Kapittel 10 Kontroll, og skattepliktige må da varsles om kontroll. Det samme er tilfellet der det er bedt om kontrollopplysninger med hjemmel i § 10‑1 første ledd. Varsel om kontroll etter skatteforvaltningsloven § 10‑4 jf. § 10‑11 vil avskjære egenendringsadgangen når varselet er kommet fram til den skattepliktige. Det samme er tilfellet der det er bedt om kontrollopplysninger med hjemmel i § 10‑1 første ledd. Egenendringsadgangen vil også være avskåret når den skattepliktige har mottatt varsel om endring etter § 5‑6 Forhåndsvarsling.Skattekontoret kan som ledd i veiledningen ha en viss dialog med skattepliktige etter at skattemeldingen er levert, uten at det er å anse som varsel om kontroll. Slik uoppfordret veiledning etter at skattemeldingen er levert må bli utført i tråd med skatteforvaltningslovens ansvarsfordeling. Siktemålet med veiledningen er ikke å innhente informasjon, og veiledningen mangler derfor et sentralt kjennetegn ved varsel om kontroll. Hensikten er heller ikke å klargjøre at et forhold er til vurdering med sikte på myndighetsfastsetting og det skjer heller ingen konkret saksbehandling. Formålet er å gi skattepliktige så god informasjon at vedkommende selv kan bli gjort i stand til å vurdere om fastsettingen er riktig og eventuelt endre om fastsettingen er uriktig.

Ved veiledning må skattemyndighetene være varsomme med å gå for konkret inn på vurderinger knyttet til den enkelte skattepliktiges forhold. Det kan fremgå av henvendelsen at skattemyndighetene har informasjon om at det henvendelsen gjelder er relevant for den skattepliktige, men den bør ikke gi inntrykk av at informasjonen kommer på bakgrunn av at den skattepliktiges fastsetting er vurdert av skattemyndighetene. Brev med informasjon og veiledning til skattepliktige må derfor være formulert i generelle vendinger.

Det er likevel rom for større masseutsendelser med informasjon om hvordan skattemyndighetene mener bestemte forhold skal løses, og det er adgang til å vise til hvordan den skattepliktige har fastsatt forholdet eller hvilke øvrige opplysninger skattemyndighetene har om forholdet.

Dersom tredjepartsopplysninger kommer inn til skattemyndighetene etter at skattemeldingen er gjort tilgjengelig for den skattepliktige men før leveringsfristen, kan skattemyndighetene i eget brev opplyse om at det har kommet nye opplysninger og anmode/oppfordre den skattepliktige til selv å gjøre endringer i skattemeldingen før leveringsfristen. Se § 8‑2 tredje leddDersom skattepliktig ikke endrer postene vil det være et myndighetsfastsatt vedtak dersom vi legger de nye opplysningene til grunn.

Skattemyndighetene kan informere skattepliktige om at vi har mottatt nye eller endrede opplysninger, for eksempel fra tredjeparter (grunnlagsdata) også etter at skattemeldingen er levert, uten at dette anses som varsel om kontroll. Siktemålet med informasjonen må være å gi skattepliktige så god informasjon at vedkommende blir i stand til selv å vurdere om fastsettingen er riktig og eventuelt kan egenendre uriktige opplysninger. Det skal ikke skje en konkret saksbehandling av forholdet hos skattemyndighetene og informasjonen må ikke kunne oppfattes som varsel om kontroll som vil stenge for egenendring.

Det er viktig at informasjonen/veiledningen utformes på en måte som ikke skaper tvil hos skattepliktige hvorvidt de står overfor et pålegg fra myndighetene eller varsel om myndighetsfastsetting.

Skattepliktige som kan egenendre gjennom å sende endringsmelding (ikke elektronisk endre direkte i skattemeldingen), kan ikke hindres i å levere slik melding etter varsel om kontroll. Endringsmeldinger som skattemyndighetene mottar etter at den skattepliktige har fått et varsel om kontroll, behandles som et tilsvar til varselet og fastsettingen må skje ved myndighetsfastsetting selv om det er opplysningene i endringsskjemaet blir lagt til grunn ved fastsettingen. Det er særlig viktig å være oppmerksom på 4 måneders fristen i § 12‑6 dersom det er aktuelt å endre på nytt. Endring på grunnlag av opplysningene i egenendringsskjemaet vil ikke være til hinder for eventuell reaksjonsbruk.

Dersom skattemyndighetene avslutter saken uten å gjennomføre noen endring, etter å ha varslet om kontroll eller varslet om endring, vil endringsadgangen ikke lenger være avskåret. Det er ellers bare det konkrete forhold som er myndighetsfastsatt eller varslet kontrollert som er stengt for egenendring. Eks. skattemyndighetene reduserer underskuddet ved å endre utgifter til reparasjon og vedlikehold i Næringsoppgaven. De andre postene som bidrar til underskuddet kan fortsatt egenendres.

Ved feil i skattemeldingen som åpenbart skyldes misforståelser, skrivefeil mv. kan skattemyndighetene imidlertid veilede skattepliktige og opplyse om adgangen til å egenendre opplysningene.

Det er ingen begrensninger for hvor mange endringsmeldinger som kan sendes innenfor treårsfristen så lenge det ikke er varslet om at fastsettingen er under kontroll eller grunnlaget er myndighetsfastsatt. Der kontrollen henlegges uten endring, vil egenendringsadgangen bestå.

Ved uenighet om riktigheten av myndighetsfastsatt skattegrunnlag er den skattepliktige eller trekkpliktige henvist til å klage etter bestemmelsene i Kapittel 13 Klage.

Endringsadgangen gjelder for skatteartene formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt (med unntak av skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5), merverdiavgift, særavgifter og arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, svalbardskatt etter Svalbardskatteloven § 3‑2, Jan Mayen-skatteloven og artistskatteloven. For merverdiavgift innebærer § 9‑4 i liten grad endring i forhold til mval. § 18‑3.

Endringsadgangen gjelder ikke for motorkjøretøyavgifter, skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5, kildeskatt på utbytte og merverdiavgiftskompensasjon. For motorkjøretøyavgifter og skattepliktige etter petroleumsskatteloven § 5, må korrigeringer skje ved at den skattepliktige enten benytter klageadgangen etter § 13‑1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett eller anmoder skattemyndighetene om å endre etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv.. Ordlyden i første ledd siste punktum er vidt formulert, da den knytter seg til den skattepliktige som sådan og ikke skatteart. Som følge av dette vil begrensningen i første ledd siste punktum gjelder all formues- og inntektsskatt for den særskattepliktige. Særskattepliktige kan derfor heller ikke endre opplysninger om inntekt som henføres til landdistrikter eller inntekt fra ordinær landvirksomhet. Egenendringsadgangen gjelder heller ikke for skattepliktige når trekkpliktige fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19. (kildeskatteordningen), selv om det gjelder formues- og inntektsskatt. Skattepliktige har da ikke selv oppgitt grunnlaget i tidligere levert skattemelding.

Trekkpliktige etter skattebetalingsloven § 5‑4 (kildeskatteordningen), Svalbardskatteloven § 3‑1, Jan Mayen skatteloven og artistskatteloven kan endre fastsettingen som er foretatt ved å endre opplysninger i levert melding om trekk.

Når det gjelder kildeskatt på utbytte kan trekkpliktig endre skattemeldingen etter reglene i § 9‑5 Trekkpliktiges adgang til å endre fastsatt skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer.

Skattepliktige kan søke om refusjon av skatt fastsatt ved trekk etter reglene i § 9‑6 Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk. Kompensasjonsberettigede kan redusere tidligere krevd kompensasjon, men ikke øke den, med skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon etter § 8‑7 Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon. Har den kompensasjonsberettigede krevd for lite kompensasjon må beløpet tas med på neste oppgave. Se nærmere i Merverdiavgiftshåndboken kapittel 23, om foreldelsesfristen for krav om kompensasjon i kompensasjonsloven § 10.

Dersom den skattepliktiges egen endring av tidligere fastsetting legges til grunn vil tilgodebeløpet bli utbetalt til den skattepliktige. Det vil ikke bli fattet skriftlig vedtak. Skattepliktige får nytt skatteoppgjør dersom endringen også fører til endring i skatteberegningen. Regelverket om oppgjør av kravet, inkludert regler om forfall, renter og foreldelse, følger av skattebetalingsloven. Se nærmere omtale i Skattebetalingshåndboken kapittel 10-12.

Dersom skattemyndighetene helt eller delvis setter egenendringen til side, må det skje som en endring etter sktfvl. § 12‑1. Det skal da sendes varsel om endring og fattes et begrunnet vedtak om dette etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. jf. § 5‑7 Begrunnelse og § 5‑6 Forhåndsvarsling. Vedtaket om fastsetting etter sktfvl. § 12‑1 når skattepliktiges egenendring ikke tas til følge, kan påklages jf. kapittel 13.

Tilleggsskatt etter § 14‑3 første ledd kan ilegges i forbindelse med fastsetting etter Kapittel 12 Endring uten klage, dersom vilkårene er oppfylt.

Ved egenfastsetting vil skattepliktige også ha en plikt til å rette opp feil i egen fastsetting til ugunst. Når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere, fastsettes det ikke tilleggsskatt. Se nærmere om vilkårene for dette i § 14‑4 første ledd bokstav d En endring etter § 9‑4 innenfor treårsfristen er isolert sett ikke en frivillig retting. Det er i denne sammenhengen kun snakk om hvem som har formell endringskompetanse og at «endringen» ikke lenger formelt trenger å skje som en klagesak som tidligere. Det er bare når vilkårene i § 14‑4 er oppfylt at endringen er å anse som frivillig retting. Selv om opplysningene i endringsmeldingen etter § 9‑4 legges til grunn av skattemyndighetene, kan det ilegges tilleggsskatt hvis endringen ikke regnes som «frivillig». Dette gjøres i eget vedtak etter reglene i § 14‑3 første ledd.

Reglene om tilbakegående avgiftsoppgjør følger av merverdiavgiftsloven § 8‑6, se nærmere om reglene i Merverdiavgiftshåndboken kapittel 8-6. Ordningen går ut på at avgiftssubjekter som blir registrert i Merverdiavgiftsregisteret har rett til å bli godskrevet inngående avgift på anskaffelser de har gjort i en treårsperiode før de ble registrert. Reglene i merverdiavgiftsloven § 8‑6 skiller seg fra reglene i § 9‑4 ved at de gjelder fastsetting av avgiftsoppgjør for en periode da avgiftssubjektet ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret, ikke endring av et allerede fastsatt (og uriktig) avgiftsoppgjør. De to regelsettene får dermed forskjellige virkeområder.

Merverdiavgiftsloven kapittel 9 har bestemmelser om justering av inngående avgift på kjøp av kapitalvarer. Bestemmelsene skal sørge for at fradraget for inngående merverdiavgift speiler kapitalvarens tilknytning til avgiftspliktig virksomhet over tid, ikke bare på kjøpstidspunktet. Ordningen vil ikke bli påvirket av bestemmelsene om endring av avgiftsoppgjør for tidligere terminer. Avgiftssubjektet kan imidlertid også fremme krav om endring av tidligere levert skattemelding (avgiftsoppgjør) i justeringstilfeller, jf. § 9‑4 første ledd. Treårsfristen i § 9‑4 annet ledd begynner å løpe fra leveringsfristen for 6. termin det året den årlige justeringen skulle vært innberettet, men i justeringstilfellene kan fristen beregnes fra det tidspunktet oppstilling og dokumentasjon på justeringsrett fra selger er utstedt overfor kjøper.