Fastsatt av Skattedirektoratet 4. desember 1997 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-2 siste ledd, jf. tiende ledd, jf. delegeringsvedtak av 18. november 1997 nr. 1168.I

§ 1. Forskriften gjelder for beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift etter lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23-2 tiende ledd.

Stortinget fastsetter prosentsats og beløpsgrense for når det skal svares ekstra arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23-2 tiende ledd. Fastsettes beløpsgre-nsen med utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp (G) og dette er endret i løpet av året, legges det gjennomsnittlige grunnbeløp til grunn.

§ 2. Beregningsgrunnlaget er så stor del av avgiftspliktige ytelser, jf. folketrygdloven § 23-2 med forskrifter, som det Stortinget fastsetter for det enkelte år. Det skal ikke beregnes ekstra ar-beidsgiveravgift av andel av arbeidsgivers premiebetaling og tilskudd til kollektiv tjenestepensjonsordning som er offentlig eller som går inn under skatteloven § 6-46.

§ 3. Ytelser fra flere arbeidsgivere til en arbeidstaker i løpet av inntektsåret skal ved beregningen av ekstra arbeidsgiveravgift anses å komme fra samme arbeidsgiver, når:

1. de avgiftspliktige ytelser kommer fra selskaper som inngår i et konsern etter aksjeloven § 1-3, allmennaksjeloven § 1-3 eller selskapsloven § 1-2, eller
2. de avgiftspliktige ytelser kommer fra selskaper som eier så mange aksjer eller andeler i hverandre at de representerer flertallet av stemmene i det annet selskap, eller
3. de avgiftspliktige ytelser kommer fra enmannsforetak og selskaper hvor eieren av enmannsforetaket eier så mange aksjer eller andeler at vedkommende representerer flertallet av stemmene. Det samme gjelder når de avgiftspliktige ytelsene kommer fra selskaper hvor samme person eier så mange aksjer eller andeler at vedkommende representerer flertallet av stemmene i selskapet.

§ 4 I tilfeller som omfattes av § 3 påligger plikten til å beregne og innbetale ekstra arbeidsgiveravgift:

1. i tilfeller som nevnt i § 3 bokstav a: morselskapet, og
2. i tilfeller som nevnt i § 3 bokstav b-c: den arbeidsgiver (foretak) som mottakeren av avgiftspliktige ytelser årlig mottar den største andel av disse ytelsene fra. De aktuelle arbeidsgivere kan avtale at en annen av dem skal gi oppgjør.

Oppgjør for avgiften skal gis samlet etter reglene i § 5 til den kommunekasserer som følger av § 1-3 i forskrift av 1. desember 1997 om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales.

Alle arbeidsgivere som berøres av § 3 skal som særskilt merknad på sin årsop-pgave gi opplysning om hvilken arbeidsgiver som i disse tilfellene gir oppgjør for avgiften. Den arbeidsgiver som gir oppgjør skal på sin årsoppgave gi slike opplysninger som følger av § 5 bokstav c, samt særskilt gi opplysninger om hvilke arbeidsgivere som er omfattet av avgiftsberegningen.

Arbeidsgiverne er i disse tilfellene solidarisk ansvarlig for avgift som beregnes etter denne forskrift eller fastsettes etter folketrygdloven § 24-4 tredje ledd.

§ 5. For beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiver-avgift gjelder bestemmelsene i forskrift av 2. desember 1997 om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden og forskrift av 1. desember 1997 om hvor arbeidsgiveravgiften skal fastsettes og innbetales, med følgende særregler:

1. Ekstra arbeidsgiveravgift beregnes og innbetales samtidig med arbeidsgiveravgift for den termin som forfaller til betaling 15. januar, jf. forskrift av 2. desember 1997 § 5 nr. 1.
2. Beregning av ekstra arbeidsgiveravgift skal fremgå særskilt på den terminvise beregningsoppgaven, jf. forskrift av 2. desember 1997 § 5 nr. 2.
3. Skattedirektoratet kan bestemme at arbeidsgiveren på årsoppgaven for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 24-3 annet ledd, skal gi særskilte opplysninger vedrørende ekstra arbeidsgiveravgift.

II

Forskriften trådte i kraft 1. januar 1998. Den avløser forskrift av 17. desember 1993 nr. 1143 til utfylling av folketrygdloven § 16-1 nr. 3 tredje ledd om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidgiveravgift av ytelser over bestemte grenser, som er opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl.res. av 25. april 1997 nr. 378.