Selskapet skulle erverve aksjene som skulle inngå i incentivordningen fra eksisterende aksjonærer. Ved ervervet skulle selskapet betale en høyere pris enn salgsprisen til de ansatte. Det var spørsmål om hvordan de eksisterende aksjonærer ville bli beskattet ved dette salget. Det var også spørsmål om selskapet ville ha rett til fradrag for det tapet som oppsto i den forbindelse som lønnskostnader. 

Skattedirektoratet konkluderte med at de ansatte ved ervervet av aksjene ville få en skattepliktig fordel dersom vederlaget de betalte var lavere enn aksjenes markedsverdi. Skattedirektoratet tok ikke stilling til om det konkret forelå en slik fordel, da dette er et verdsettelsesspørsmål som faller utenfor ordningen om bindende forhåndsuttalelser. Selskapet skal betale arbeidsgiveravgift av en eventuell skattepliktig fordel for de ansatte, og vil ha rett til fradrag for denne. Det ble konkludert med at utbytte og eventuell gevinst ved realisasjon skulle behandles som kapitalinntekt etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 10.

Skattedirektoratet konkluderte videre med at en eventuell gevinst for de eksisterende aksjonærene ved salg av aksjer i selskapet til selskapet skulle behandles etter reglene om kapitalgevinster i skattelovens kapittel 10. Det tapet selskapet ville få ved at aksjene umiddelbart etter kjøp fra de eksisterende aksjonærene ble solgt videre til de ansatte til en lavere pris, ville være fradragsberettiget som lønnskostnader for selskapet.     

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsender har opplyst følgende om faktum i saken:

Selskapet har seks ansatte og eier også et datterselskap. Datterselskapet eier eiendommen hvor Selskapets virksomhet utøves.

Selskapet ønsker å innføre en incentivordning. Denne skal knytte ansatte tettere til virksomheten gjennom tilbud om kjøp av aksjer i selskapet. Innsender betegner dette som "utbytteaksjer". De ansatte som deltar i incentivordningen skal beholde markedsmessig lønn.

Selskapet planlegger å erverve egne aksjer ved kjøp fra to eksisterende aksjonærer. Disse skal avslutte sitt arbeidsforhold i selskapet. Transaksjonen skal gjennomføres i henhold til armlengdeprinsippet, jf. skatteloven § 13-1 og aksjeloven § 3-8. Det kan legges til grunn som en faktisk forutsetning for uttalelsen at aksjene overføres til virkelig verdi. Selskapet eier per i dag 28 egne aksjer (8,75%).

Selskapet vil videre tilby ansatte å kjøpe aksjer i Selskapet til en pris som tilsvarer 20% av aksjens andel av selskapets bokførte verdi. Det er opplyst at kjøpesummen for de ansatte vil være lavere enn aksjens omsetningsverdi. Dersom den ansatte slutter i Selskapet, vil vedkommende være forpliktet til å selge aksjene tilbake til Selskapet eller øvrige aksjonærer til en pris som tilsvarer 20% av aksjens andel av selskapets bokførte verdi året før salgsåret. 

Det ønskes svar på de skattemessige følgene av den planlagte disposisjonen, herunder om det er grunnlag for fordelsbeskatning av de ansatte. Videre er det spørsmål om de ansattes utbytte og eventuell gevinst på aksjene skal beskattes som kapitalinntekt.

Det ønskes også besvart hvorvidt Selskapet ved salg av aksjer til de ansatte må betale arbeidsgiveravgift og om det foreligger fradragsrett for lønnskostnader. Endelig spørres det om hvordan de eksisterende aksjonærer beskattes ved deres salg av aksjer tilbake til Selskapet.

Den planlagte disposisjonen reiser etter innsenders syn følgende problemstillinger:

• Beskatning ved salg av aksjer i Selskapet til Selskapet for de aksjonærene som skal slutte i selskapet.
• Beskatningen for Selskapet ved salg av aksjer til ansatte som skal være med i ordningen.
• Beskatningen for de ansatte som skal være med i ordningen, ved kjøp av aksjer.
• Beskatningen for de ansatte ved utbytte på aksjene mottatt i eierperioden og ved gevinst/tap ved salg av aksjene.

Beskatningen ved salg av aksjer i Selskapet til Selskapet for de aksjonærene som skal slutte i Selskapet

Når det gjelder den rettslige vurderingen av beskatning av de aksjonærene som skal selge seg ut av selskapet, fremgår det av anmodningen at:

"Slik ordningen planlegges gjennomført, skal de aksjonærene som i dag eier aksjer i Selskapet og som skal avslutte sitt arbeidsforhold der, selge aksjene sine til Selskapet til en pris tilsvarende virkelig verdi.

Disse selgende aksjonærene blir da skattepliktig for gevinst ved salg av aksjene, jf. skatteloven §§ 10-30 flg., og gevinsten beregnes ut fra differansen mellom deres inngangsverdi på aksjene (tillagt eventuell ubenyttet skjerming). Tap er tilsvarende fradragsberettiget, jf. skatteloven § 6-2. For selskapet blir betalt vederlag for aksjen inngangsverdi på aksjene."

Beskatning for Selskapet ved salg av aksjer til ansatte som skal være med på ordningen

Når det gjelder den rettslige vurderingen av beskatning av Selskapet ved salg av aksjer til de ansatte fremgår det av anmodningen at:

"Ettersom Selskapets inngangsverdi på aksjene vil tilsvare virkelig verdi ved Selskapets erverv, og aksjene selges videre til ansatte som skal omfattes av ordningen kort tid etterpå, til en pris tilsvarende bokført egenkapital, slik det fremgår av årsregnskapet for det siste regnskapsåret forut for ervervet, fratrukket en rabatt på 80 %, oppstår i prinsippet et skattemessig tap for Selskapet.

Fordi gjenstanden for salget er aksjer som omfattes av fritaksmetoden (jf. skatteloven § 2-38), er slikt tap imidlertid ikke fradragsberettiget.

Slik vi ser det får da transaksjonen i seg selv ikke skattemessige effekter for Selskapet (se under om arbeidsgiveravgift ved de ansattes erverv). I den utstrekning fordelen regnes som lønn for de ansatte, må imidlertid den formuesoverføringen som finner sted fra Selskapet til de ansatte anses som en fradragsberettiget lønnskostnad for Selskapet, jf. Bedrift, selskap og skatt av Zimmer/BA-HR,(Universitetsforlaget) 6. utgave side 599 og 600."

Beskatning for de ansatte som skal være med i ordningen ved kjøp av aksjer

Når det gjelder den rettslige vurderingen av beskatning av de ansatte som skal delta i aksjeincentivordningen, fremgår det av anmodningen at:

"Slik ordningen planlegges innrettet, vil de ansatte i Selskapet erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet til en pris som forutsetningsvis vil være lavere enn virkelig verdi på aksjene.

Det skattemessige utgangspunktet er her at fordel ved erverv av aksjer til underpris i arbeidsforhold, er skattepliktig som lønnsinntekt (naturalytelse) etter bestemmelsene i skatteloven § 5-10 jf. § 5-12.

Det skal da også betales arbeidsgiveravgift av fordelen. Det er forskjellen mellom markedsverdien på kjøpstidspunktet og det den ansatte faktisk betaler for aksjen som skal beskattes som arbeidsinntekt.

Lovgrunnlaget for dette er at den ansatte erverver rimelige aksjer i selskapet, og da slik at den ansatte ikke tar markedsmessig risiko for ervervet, og denne fordelen har tilknytning til arbeidsforholdet i Selskapet.

I tilfeller hvor den ansatte går "inn og ut i aksjen" på samme vilkår, det vil si i de såkalte "naken inn – naken ut"-tilfellene, er det imidlertid fast og langvarig praksis for at aksjonæren/deltakeren ikke blir skattepliktig for "under kurs" ved erverv av aksjer eller andeler i en slik modell, se blant annet Gjems-Onstad (red) Norsk Bedriftsskatterett (9. utg.) side 758:

"I deltakerlignet selskap må følgelig en stille deltager anses som medeier i selskapets driftsmidler. Zimmer red 2014 s 535 anfører at en metode som benyttes en del i praksis, er å stifte et indre selskap uten egne driftsmidler. Det indre selskapet leier så inn driftsmidler fra de tidligere utøvere av virksomheten. Man unngår full realisasjonsbeskatning ved inntreden og uttreden, og får en "naken inn, naken ut"-situasjon."

Etter det vi er kjent med er slike modeller særlig typiske for profesjonelle tjenesteytende virksomheter som er eiet av partnere i virksomheten og der selskapet i sin helhet er eiet av aktive deltakere/aksjonærer. Blant annet er det lang praksis for at advokater, revisorer m.fl. organiserer seg på denne måten.

Uttalelsen over gjelder også deltakerlignet selskap. Den kan etter vårt syn imidlertid ikke begrenses til å gjelde de tilfellene. Synspunktet som fremgår der må være aktuelt i alle tilfeller der man bruker modellen for å fasilitere opptak av nye eiere uten betydelige kapitalinnskudd og tilsvarende ved uttreden av partnere uten at dette skal medføre betydelige utlegg for selskapet eller de øvrige eierne, og der en vesentlig betingelse for ervervet er at man er ansatt i selskapet.

Vi mener altså at dette må gjelde også for den disposisjonen som Selskapet nå planlegger å gjennomføre: Fordi de ansatte vil være pliktige til å selge aksjene sine i Selskapet dersom de slutter, etter samme modell som da de ervervet aksjene, har de i praksis ikke mottatt noen "fordel" ved ervervet – man får kun sin andel av resultatene i selskapet i den perioden man har vært ansatt.

Dersom noe annet legges til grunn i denne saken, mener vi at det vil utgjøre en ubegrunnet forskjellsbehandling i henhold til den praksis som eksisterer for advokater og revisorer m.fl.

Vi mener på bakgrunn av ovennevnte at det ikke er grunnlag for noen fordelsbeskatning av de ansatte ved erverv av aksjene. Selskapet skal da heller ikke betale arbeidsgiveravgift, og Selskapet har heller ikke noen fradragsberettiget lønnsutgift ved ordningen."

Beskatning for de ansatte ved utbytte på aksjene mottatt i eierperioden og ved gevinst/tap ved salg av aksjene

Når det gjelder den rettslige vurderingen av beskatning av utbytte som de ansatte mottar og gevinst/tap ved salg når de slutter i Selskapet fremgår det av anmodningen at:

"Det følger av praksis i de såkalte "naken inn – naken ut"-tilfellene, at utbytte på aksjene som de ansatte mottar i eierperioden, samt også eventuell gevinst ved salg beskattes som eierinntekt. Det vil si at utbytte og gevinst vil være skattepliktig etter de alminnelige reglene i skatteloven §§ 10-10 flg. og §§ 10-30 flg.

Vi mener da også at det ikke er grunnlag for noen omklassifisering av senere aksjegevinst til lønn.

Det grunnleggende her er etter vårt syn at de ansatte tar en reell risiko ved ervervet, når kjøp og salg skal fastsettes utfra de samme betingelser; det bestemmes at aksjene også skal selges til en verdi basert på aksjenes andel av bokført egenkapital fratrukket en rabatt, og de ansatte tar da en reell risiko knyttet til bokført egenkapital i Selskapet: Den ansatte har da en reell aksjonærposisjon, herunder gevinstpotensial og tapsrisiko. De har da foretatt en reell investering, slik at det ikke skal være grunnlag for omklassifisering."

Ut fra ovennevnte mener innsender at:

• Aksjonærene som nå skal slutte i Selskapet blir skattepliktig for gevinst ved salg av aksjene i Selskapet til Selskapet (og har fradragsrett for eventuelt tap) etter de alminnelige reglene om skatt ved gevinst/tap på aksjer.
• Selskapet har ikke fradragsrett for eventuelt tap ved salg av aksjer til ansatte som skal erverve aksjer under ordningen, og får heller ingen fradragsberettiget lønnskostnad ved salget til de ansatte til en pris tilsvarende bokført egenkapital, slik det fremgår av årsregnskapet for det siste regnskapsåret forut for ervervet, fratrukket en rabatt på 80 %.
• For de ansatte som skal være med i ordningen innebærer det ikke noen "fordel" i skattemessig forstand å kunne erverve aksjer i et selskap til andel av bokført egenkapital, da det er et vilkår at de må selge aksjene etter samme modell ved avslutning av arbeidsforholdet. De kan derfor ikke skattlegges for eventuell underkurs ved ervervet.
• Utbytter som de ansatte mottar i eierperioden, samt eventuell gevinst ved salg, beskattes etter de alminnelige reglene om skatt ved utbytte og gevinst/tap på aksjer.

Skattedirektoratets vurderinger

1   Beskatningen for de ansatte ved erverv av aksjene

Enhver fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-10 jf. § 5-1. Fordel i form av naturalytelser fra arbeidsgiver verdsettes til omsetningsverdi, jf. skatteloven § 5-12, jf. § 5-3.

De ansatte i Selskapet skal få tilbud om å kjøpe aksjene på særlige betingelser. Innsender opplyser at prisen for aksjene skal tilsvare aksjenes andel av bokført egenkapital, fratrukket en rabatt på 80%. Det opplyses videre at det kan legges til grunn som en forutsetning at de ansatte som erverver aksjer skal betale en pris til Selskapet som er lavere enn aksjenes virkelige verdi.

Innsender anfører at det ikke oppstår noen fordel for de ansatte ved ervervet fordi de er forpliktet til å selge aksjene sine i Selskapet dersom de slutter, og salgssummen skal fastsettes basert på samme beregningsmodell som da de ervervet aksjene, dvs. til 20% av bokført verdi. Det anføres at de ansatte som kjøper aksjer i ansettelsesperioden kun vil motta sin andel av resultatet i selskapet.

Innsender legger til grunn at Marte Kirkerud, Peder Ås og Lars Holm (heretter felles benevnt "Ansatte kjøpere") erverver aksjer og blir eiere av aksjene. En bindende forhåndsuttalelse kan ikke omhandle spørsmål om bevisvurdering, jf. forskrift til skatteforvaltningsloven § 6‑1-4 (5), og det legges derfor til grunn uten nærmere prøving at Ansatte kjøpere blir eiere av aksjene.

Spørsmålet blir etter dette om Ansatte kjøpere får en fordel ved ervervet av aksjene.

Skattedirektoratet forstår det slik at innsender anfører at når Ansatte kjøpere erverver og skal selge aksjen på betingelser som innebærer en beregning av vederlaget til samme prosentandel av aksjens bokførte verdi på tidspunktene for kjøpet og salget, så vil det vederlaget de skal betale tilsvare den verdien de mottar på ervervstidspunktet. Innsender mener at en konsekvens av dette vil være at det ikke foreligger noen fordel på ervervstidspunktet.

En «fordel» i skattelovens forstand kan sies å foreligge når skattyteren har mottatt noe som andre må betale for uten at den skattepliktige har betalt omsetningsverdi. For å kunne avgjøre om Ansatte kjøpere har betalt omsetningsverdi for aksjene, må det foretas en verdsettelse av aksjene for å finne omsetningsverdien. Flere verdsettelsesmetoder kan være aktuelle for å komme frem til en aksjes antatte omsetningsverdi. Skattedirektoratet kan i en bindende forhåndsuttalelse ikke ta stilling til hvordan en aksje skal verdsettes eller hvilken metode som best vil gi uttrykk for omsetningsverdien i et konkret tilfelle, jf. forskrift til skatteforvaltningsloven § 6-1-4 (5).

Innsender har, for det tilfelle at ett eller flere av spørsmålene i anmodningen ikke kan avgjøres i en bindende forhåndsuttalelse, anmodet om en veiledende uttalelse. Skattedirektoratet har på denne bakgrunn tatt inn en omtale av enkelte mer generelle utgangspunkter for beregning av omsetningsverdi, selv om det ikke tas stilling til hva som er korrekt i dette konkrete tilfellet.

Som nevnt ovenfor kan det sies å foreligge en «fordel» i skattelovens forstand når skattyteren har mottatt noe som andre må betale for uten at den skattepliktige har betalt omsetningsverdi. Fordelen kan f.eks. bestå av en gjenstand, en tjeneste, fritak for en forpliktelse eller oppnåelse av en besparelse. I juridisk teori er det lagt til grunn at det ikke er noe vilkår at gjenstanden (eller tjenesten) kan omsettes. Et eksempel på dette er at arbeidsgiversubsidiert bolig er skattepliktig selv om fremleie er forbudt, se Zimmer, "Jussens venner" nr. 6 – 2009, side 321.

Erverv av aksjer vil etter sin art kunne innebære en fordel, slik fordelsbegrepet er utformet i norsk skatterett. Det vil foreligge en fordel dersom en ansatt betaler et vederlag for aksjene som er lavere enn omsetningsverdi på ervervstidspunktet.

En aksjes omsetningsverdi vil være påvirket av flere faktorer, herunder muligheten for fremtidig inntjening som vil kunne gi avkastning i form av fremtidig utbytte eller gevinst. Det må avgjøres konkret hvordan fremtidige inntektsmuligheter skal verdsettes.

På generelt grunnlag bemerkes at omsetningsverdien som det klare utgangspunkt vil være det en utenforstående tredjepart ville være villig til å betale for aksjene (markedsverdi) under de samme betingelsene som den ansatte, jf. Zimmer, Bedrift, selskap og skatt, 7. utgave, side 600. En avtale som innebærer omsetningsbegrensninger vil kunne påvirke omsetningsverdien, se Skatte-ABC 2019, emnet "Aksjer – ansattes erverv til underpris", punkt 3.2 og 3.3. Arbeidsgivers kostnader er i prinsippet irrelevant i denne sammenheng.

Det vil alltid bero på en konkret vurdering i hvor stor grad en avtalt omsetningsbegrensning/ klausul om at aksjen skal selges på vilkår som fastsetter samme beregningsmetode ved kjøp og salg, vil påvirke omsetningsverdien. En klausul som begrenser den ansattes mulighet til fremtidig gevinst vil ikke utelukke at det kan foreligge en fordel for den ansatte dersom en utenforstående tredjepart ville vært villig til å gi en høyere pris enn det den ansatte skal betale for aksjen med de angitte begrensninger. Retten til utbytte i eiertiden vil kunne være en faktor som påvirker omsetningsverdien, det samme kan f.eks. forventning om økte verdier eller kapitaloppbygning som kan gi gevinst ved senere realisasjon, selv om det er avtalt omsetningsbegrensninger. Hvis den ansatte får en større del av overskuddet enn det investeringen tilsier, kan det være et moment som taler for at det foreligger en fordel i form av en underpris.  

En eventuell fordel ved erverv av aksjer innvinnes når den ansatte får eiendomsrett til aksjen.

Innsender anfører at det er fast og langvarig praksis for at den ansatte ikke blir skattepliktig for "underkurs" på kjøpstidspunktet når vedkommende går "inn og ut i aksjen" på samme vilkår. Dette betegnes av innsender som et "naken inn – naken ut"-tilfelle, og det vises i den forbindelse til Gjems-Onstad i Norsk bedriftsskatterett (9. utgave) side 758 flg. Som nevnt over, forstår vi dette som at innsender mener at det foreligger en praksis for at det man faktisk betaler er omsetningsverdien i slike tilfeller og at de ansatte ikke har mottatt noen fordel når de må selge aksjene på vilkår som tar utgangspunkt i samme beregningsmetode som ved ervervet. Selv om tilfellene innsender viser til knytter seg til deltakere i selskaper med deltakerfastsetting, mener innsender at det samme må gjelde for aksjonærer i aksjeselskaper. Det anføres at en annen løsning for aksjeselskaper vil innebære en forskjellsbehandling på grunnlag av valgt selskapsform.

Det er Skattedirektoratets syn at det ikke finnes særlige regler for de tilfellene som innsender beskriver som "naken inn – naken ut", og at skattelovens alminnelige regler også gjelder for slike tilfeller. Det må derfor foretas en konkret vurdering av det enkelte tilfellet for å avklare om det foreligger en skattepliktig fordel ved ervervet.

De tilfellene innsender viser til i anmodningen kjennetegnes ved at en person trer inn som deltaker i et selskap med deltakerfastsetting som ikke eier driftsmidler, men som leier disse fra tidligere utøvere av virksomheten. Etter Skattedirektoratets vurdering er det vesentlige forskjeller mellom et selskap med deltakerfastsetting som ikke eier egne driftsmidler og et aksjeselskap som eier driftsmidler, kapital eller andre innsatsfaktorer. Når en ansatt får en eierandel i en virksomhet som eier inntektsgenererende innsatsfaktorer og har rett til avkastningen av disse, vil det foreligge en fordel hvis den ansatte betaler mindre enn omsetningsverdi, hensyntatt de begrensninger som ligger i avtalen. Det er ikke i strid med et likebehandlingsprinsipp at tilfeller behandles ulikt når faktum er ulikt.

Skatteklagenemnda har i et vedtak publisert 4. november 2019 (Saksnummer: Stor avdeling 01 NS 203/2018) kommet til et resultat som samsvarer med innsenders vurdering av spørsmålet om det foreligger en fordel på ervervstidspunktet. I den aktuelle saken skulle de ansatte få kjøpe aksjer i en nyopprettet aksjeklasse. Kjøpesummen ble fastsatt til aksjens andel av selskapets bokførte verdi året forut for ervervsåret. De ansatte var forpliktet til å selge aksjene tilbake til selskapet på samme vilkår dersom de sluttet i selskapet (dvs. til andel av bokført verdi året før salgsåret). Nemndas flertall (3-2) kom til at omsetningsverdien for aksjen på ervervstidspunktet svarte til det vederlaget de ansatte betalte, dvs. bokført verdi. Nemndas flertall synes i den konkrete saken å legge til grunn at det i et slikt tilfelle, hvor det er vilkår som gjør at kjøper går inn og ut av aksjen til aksjens andel av bokført verdi, ikke oppstår en skattepliktig fordel på ervervstidspunktet.

Etter Skattedirektoratets syn kan det ikke utledes et generelt prinsipp om at slike kjøps- og salgsbetingelser medfører at det ikke kan oppstå fordel på ervervstidspunktet. Det må således legges til grunn at man ved verdsettelsen må ta hensyn til alle relevante faktorer som kan få betydning for verdien, herunder retten til fremtidig utbytte mv., slik mindretallet i saken for Skatteklagenemnda la til grunn. Selv om en ansatt ikke, eller i begrenset grad, kan realisere merverdiene som ligger i selskapet ved et salg av aksjer, eier han eller hun likevel en andel av selskapet, på lik linje med de øvrige aksjonærene. På det grunnlaget får han eller hun samme rett til avkastningen av selskapets merverdier i sin eiertid. Videre kan den ansatte ved salg av aksjene ha rett til en andel av resultatet som ikke er delt ut som utbytte og til eventuelle realiserte merverdier som følge av økt bokført egenkapital.

Hvordan de konkrete betingelser som fastsettes ved aksjeincentivordningen vil påvirke omsetningsverdien ved ervervet er som nevnt et verdsettelsesspørsmål som Skattedirektoratet i en bindende forhåndsuttalelse ikke kan ta stilling til. En eventuell differanse mellom omsetningsverdien og det Ansatte kjøpere betaler for aksjen vil imidlertid være en fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5-10, jf. § 5-1 og § 5-12, jf. § 5-3.

2   Selskapets rett til fradrag ved salg av aksjer til ansatte

Det fremgår av anmodningen at selskapets inngangsverdi vil tilsvare virkelig verdi av aksjene, men at aksjene kort tid etter skal selges videre til ansatte til et lavere beløp. Slik direktoratet forstår det, legger innsender til grunn at virkelig verdi er den samme på ervervstidspunktet og ved salget kort tid etterpå. Skattedirektoratet legger dette til grunn uten nærmere prøving, da en bindende forhåndsuttalelse som tidligere nevnt ikke kan ta stilling til spørsmål knyttet til verdsettelse.

Selskapet vil, ved de forutsetninger som fremgår ovenfor, ved salget til de ansatte pådra seg en kostnad som vil være fradragsberettiget som lønnskostnad, jf. skatteloven § 6-1.

Selskapet plikter å betale arbeidsgiveravgift for den skattepliktige fordelen for den ansatte, jf. folketrygdloven § 23-2. Betalt arbeidsgiveravgift vil være fradragsberettiget etter skatteloven § 6-1.

3    Beskatningen av utbytte som utdeles til de ansatte i eierperioden og av gevinst/tap ved salg av aksjene

Som det fremgår ovenfor, skal en eventuell fordel de ansatte får ved erverv av aksjene til underpris beskattes som arbeidsinntekt. Videre er det lagt til grunn som en forutsetning at de ansatte er reelle eiere av aksjene. På bakgrunn av innsenders beskrivelse legges det også til grunn som en forutsetning at de ansatte eier aksjene direkte og ikke gjennom et annet selskap. Basert på disse forutsetningene legger Skattedirektoratet til grunn at utbytte på aksjene i Selskapet skal skattlegges som utbytte, jf. skatteloven §§ 10-10 flg.

Tilsvarende skal gevinst eller tap ved et senere salg av aksjene beskattes som kapitalgevinst/-tap etter skatteloven §§ 10-30 flg. om gevinstbeskatning av aksjer.

4    Beskatningen av nåværende aksjonærer som skal slutte i selskapet og selge sine aksjer

Det er opplyst i anmodningen at Selskapet vil foreta et kjøp av egne aksjer innenfor rammene i aksjeloven kapittel 9 ved at selskapet kjøper aksjer fra Hans Tastad og Ole Vold. Det opplyses at det kan legges til grunn som en faktisk forutsetning for uttalelsen at aksjene overføres til virkelig verdi. Skattedirektoratet legger dette til grunn som opplyst uten nærmere prøving, jf. forskrift til skatteforvaltningsloven § 6-1-4 (5).

Basert på disse forutsetningene vil gevinst eller tap som oppstår ved realisasjon av aksjene beskattes som kapitalgevinst etter reglene i skatteloven §§ 10-30 flg.

Konklusjoner

1. Ved salg av aksjer fra Selskapet til Marte Kirkerud, Peder Ås og Lars Holm, vil det foreligge en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid på ervervstidspunktet, jf. skatteloven §§ 5-1, 5-10 og 5-12, jf. § 5-3 dersom vederlaget de betaler for aksjene i Selskapet er lavere enn aksjenes omsetningsverdi.
   
   
2. Selskapet kan, basert på de forutsetninger som fremgår av den bindende forhåndsuttalelsen, ved salget til de ansatte pådra seg en kostnad som vil være fradragsberettiget som lønnskostnad etter skatteloven § 6-1.
   
   Selskapet plikter å betale arbeidsgiveravgift ved en eventuell skattepliktig fordelen for de ansatte, jf. folketrygdloven § 23-2. Betalt arbeidsgiveravgift vil være fradragsberettiget for Selskapet etter skatteloven § 6-1.
   
   
3. I de Ansatte kjøpernes eiertid skal utbytte utdelt til Marte Kirkerud, Peder Ås og Lars Holm på aksjene i Selskapet, basert på de forutsetninger som fremgår av den bindende forhåndsuttalelsen, skattemessig behandles som utbytte, jf. skatteloven §§10-10 flg.
   
   Gevinst eller tap ved Marte Kirkerud, Peder Ås og Lars Holms salg av aksjer som er ervervet som ledd i incentivordningen for ansatte i Selskapet, beskattes som kapitalgevinst eller tap etter skatteloven §§ 10-30 flg. om gevinstbeskatning av aksjer.
   
   
4. Basert på de forutsetninger som fremgår av den bindende forhåndsuttalelsen skal vederlag for salg av aksjer fra Hans Tastad og Ole Vold til Selskapet beskattes etter reglene om gevinstbeskatning av aksjer i skatteloven §§ 10-30 flg.