Bindende forhåndsuttalelse

Merverdiavgift – Spørsmål om registrerings- og avgiftsplikt for en stiftelse som skal arrangere en konferanse (merverdiavgiftsloven § 10 første ledd, jf § 13)

  • Publisert:

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, avgitt mai 2002 (BFU 82/02)

Saksforholdet

Stiftelsen ble etablert i 1997som en ikke-næringsdrivende stiftelse etter stiftelsesloven.

Stiftelsens formål er å arrangere konferanser om energispørsmål eller beslektede emner. Konferansens målsetting er å by deltakerne et forum for menings- og kunnskapsutveksling om energispørsmål og dertil hørende virksomhet. Stiftelsens økonomiske midler kan bare brukes til det angitte formål. Stiftelsen har ingen annen virksomhet enn arrangementet av den angjeldende konferansen.

Stiftelsen planlegger en konferanse i februar 2003, og det anmodes om bindende forhåndsuttalelse om hvorvidt arrangementet utløser registrerings- og avgiftsplikt for stiftelsen etter merverdiavgiftsloven § 13, jf § 10.

Konferansen avholdes på hotell og strekker seg over 5-6 dager. Det fremheves at konferansen er begrenset til ca 110 deltakere for å sikre den spesielle atmosfæren som gjør det mulig å etablere og utvikle verdifulle kontakter mellom politikere, forskere og ledende bransjefolk i uformelle omgivelser. Konferansen er bare åpen for personlig inviterte deltakere.

Det faglige programmet går over fire dager, herav tre dager med til sammen 12 foredrag og en avsluttende dag med rundebordskonferanse og paneldebatt.

Finansiering av konferansen er basert på deltakeravgift. Deltakeravgiften utgjør stiftelsens driftsinntekter. I tillegg har stiftelsen renteinntekter, hovedsakelig fra langsiktige plasseringer og statsobligasjoner som utgjør den største del av en opparbeidet egenkapital som ved utgangen av 2000, utgjorde 4 540 998.

Fremlagt regnskap viser at deltakeravgiften var på til sammen kr. 3 881 150 i 2000 og kr. 4 342 500 i 1999. De direkte konferansekostnadene, avskrivninger, utgifter til honorarer og forvaltning, kontor, reiser og møter samt pensjoner, førte til at driftsresultatet for de to årene ble negative. Foreløpige tall opplyses å vise underskudd også i 2001.

Det opplyses at deltakeravgiften ikke fastsettes med sikte på overskudd og stiftelsens driftsresultat har vært negativt de fleste år konferansen har vært arrangert. Den opparbeidede kapitalreserve er ikke større enn det stiftelsen anser som en nødvendig reserve for å kunne stå som ansvarlig for et så omfattende arrangement

I anmodningen om bindende forhåndsuttalelse anføres at stiftelsen etter egen oppfatning ikke kan anses å drive næringsvirksomhet, og at den dermed ikke har plikt til å registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet.

Det vises innledningsvis til at merverdiavgiftsloven ikke inneholder noen definisjon av begrepet næringsvirksomhet. I praksis legges den skatterettslige forståelsen av begrepet til grunn. Det sentrale i skatterettens virksomhetsbegrep er om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd. Stiftelsens formål, hevdes det, er imidlertid nettopp ikke å skulle gi økonomisk overskudd. Når formålet ikke er å oppnå økonomisk overskudd, kan det vanskelig hevdes at virksomheten objektivt sett er egnet til å gå med overskudd. Det vises også til at stiftelsen etter sine vedtekter ikke kan dele ut sine midler til medlemmene.

Det vises også til Skattedirektoratets uttalelse i brev av 27. november 2001 (Vedlegg til fellesskriv til fylkesskattekontorene av 28. november 2001), hvor det gis uttrykk for at det ved vurderingen av om en virksomhet er objektivt egnet til å gå med overskudd, er relevant å se på arten av virksomheten. Dersom det finnes andre aktører som driver tilsvarende virksomhet med sikte på overskudd, så kan dette etter direktoratets vurdering tilsi at virksomheten objektivt sett er egnet til å gå med overskudd. Stiftelsen uttrykker tvil med hensyn til holdbarheten i uttalelsen på generell basis. Etter Stiftelsens oppfatning må man se på den konkrete virksomhet, og hva som er formålet med denne. Når formålet med den aktuelle virksomhet ikke er å gå med økonomisk overskudd, kan stiftelsen vanskelig se at det er relevant at andre aktører tar sikte på å drive tilsvarende virksomhet med økonomisk overskudd. Når det gjelder denne stiftelsen kan dette under ingen omstendighet være avgjørende, ettersom det neppe finnes aktører som driver tilsvarende aktivitet.

Det anføres videre at stiftelsen anser dagens deltakerantall som det maksimale innen rammene av konferansen. Man ser det således ikke praktisk mulig å øke deltakerantallet. Det anses heller ikke mulig å øke inntektene gjennom en betydelig økning av deltakeravgiften, da dette må forventes å redusere deltakerantallet. Et positivt økonomisk resultat antas således ikke mulig innenfor dagens rammer.

Avslutningsvis anføres at en registreringsplikt vil få stor betydning for stiftelsen. Mange deltakere representerer offentlige myndigheter og andre juridiske personer uten fradragsrett for inngående avgift. En rekke utenlandske deltakere vil også være avskåret fradragsrett, utover det som følger av refusjonsordningen etter merverdiavgiftsloven § 26a. Man antar at 60% av deltakerne vil mangle fradragsrett. Det er derfor høyst usikkert om stiftelsen kan drives videre i sin nåværende form, dersom det foreligger registreringsplikt.

Skattedirektoratets vurdering

Det er ikke anført at selve arrangementets art innebærer at det omfattes av noen unntaksbestemmelse i merverdiavgiftsloven. Skattedirektoratet legger for sin del til grunn at konferansen er av en art som ikke er omfattet av unntakene fra merverdiavgift etter merverdiavgiftsreformen 2001. Det legges således til grunn at unntaket for undervisningstjenester i merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 3 ikke kommer til anvendelse. Vi oppfatter konferansen som et kontaktforum for gjensidig utveksling av erfaringer og meninger om utviklingen på olje- og energisektoren politisk, økonomisk og teknisk mellom deltagerne, og at det ikke i særlig grad er tale om kunnskapsformidling i form av undervisning.

Spørsmålet om stiftelsen blir registrerings- og avgiftspliktig for arrangement av konferansen i 2003 vil således bero på om stiftelsen skal anses som næringsdrivende i relasjon til merverdiavgiftsloven § 10 første ledd.

Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av begrepet næringsdrivende. Det har imidlertid alltid vært klart forutsatt at mange institusjoner som kvalifiserer til skattefritak etter skatteloven § 2-32 (tidligere skattelov § 26 i og k), kan bli ansett som næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven. Det gjelder også ideelle og veldedige og allmennyttige institusjoners omsetning til medlemmer og omsetning som finansierer institusjonens formål. Dette fremgår forutsetningsvis av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 c, d og f. Det kan også vises til Skattedirektoratets melding Av nr. 6/1993 hvor det er omtalt en rekke lettelser i oppgave- og avgiftsplikten for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner hjemlet i merverdiavgiftsloven § 70. Disse og øvrige avgiftsmessige forhold er samlet i Skattedirektoratets brosjyre ”Merverdiavgift Investeringsavgift for ideelle organisasjoner og institusjoner” fra 1998. At slike institusjoner kan bli avgiftspliktige er også klart forutsatt i forarbeidene til merverdiavgiftsreformen 2001, se Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) kap. 3.2.2.3 og kap. 7.28.

Det anses ikke avgjørende for spørsmålet om avgiftsplikt at organisasjonen ikke har erverv til formål. Det kan heller ikke alene legges vekt på om organisasjonen foretar sine priskalkulasjoner og lignende ut fra et ideelt formål om ikke å oppnå fortjeneste på sin virksomhet. Er de objektive vilkår om omsetning mot vederlag av varer eller tjenester som ikke uttrykkelig er unntatt fra avgiftsområdet, oppfylt, har i praksis betingelsen i merverdiavgiftsloven § 10 første ledd om at avgiftsplikt bare påligger ”næringsdrivende” relativt liten selvstendig betydning. Vi vil her vise til Ole Gjems-Onstads artikkel ”Begrepet næringsdrivende i relasjon til merverdiavgiftsloven” i Avgiftsnytt nr. 6-7 1987 med videre henvisninger til behandling av temaet ”Merverdiavgift og almennyttige institusjoner” i to artikler i Skatterett 1986. Det kan også vises til hans utredning om ”Frivillige organisasjoner og skatte- og avgiftslovgivningen” publisert som vedlegg II til NOU 1988:17 Frivillige organisasjoner. Endelig vises til Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal ”MVA kommentaren” Oslo 2001 kap. III Om hvem som er avgiftspliktig note 1 til § 10.

Stiftelsen står således ikke i noen særstilling med hensyn til om den skal anses som næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 10. Det må også her foretas en konkret vurdering av virksomheten med utgangspunkt i de alminnelige kriterier for hva som anses som næringsvirksomhet. Det må m.a.o. på vanlig måte vurderes om virksomheten objektivt sett er egnet til å gå med overskudd og om den har tilstrekkelig omfang og varighet til å anses som næringsvirksomhet.

Spørsmålet om virksomheten objektivt sett er egnet til å gå med overskudd, må normalt avgjøres uten at man ser hen til særlige forhold knyttet til den enkeltes driftsform. Man kan m.a.o. som hovedregel, ikke tillegge subjektive forhold spesiell vekt. På den annen side vil det åpenbart være en grense for hvor lavt man kan kalkulere sine priser for at kravet kan anses oppfylt. Dersom man av en eller annen grunn starter virksomhet basert på å kjøpe varer til ordinær pris for så å selge dem til en brøkdel av påløpte kostnader, foreligger det ikke grunnlag for å anse dette som ledd i næringsvirksomhet. Det samme vil i prinsippet gjelde omsetning av tjenester, f eks med formål å tilgodese noen økonomisk. At man begrenser sin fortjeneste eller tilstreber å gå i balanse, kan imidlertid neppe forhindre at man står overfor en virksomhet som objektivt er egnet til å gå med overskudd i relasjon til registrerings- og avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven. Så lenge man ikke er over i ren veldedighetsvirksomhet, vil det også måtte tas hensyn til at avgiftssystemet skal tilstrebe konkurransenøytralitet. I den forbindelse kan det etter Skattedirektoratets vurdering åpenbart ikke være avgjørende at man kan tilby et produkt som, med rette eller urette, anses som enestående, fordi det rent faktisk ikke er andre sammenlignbare aktører i markedet. I relasjon til nærværende sak innebærer dette at det ikke kan legges vekt på at konferansen fremstår som et nisjeprodukt i konferansemarkedet.

Når det gjelder kravet om omfang og varighet, viser vi til at det er tale om et årlig arrangement som strekker seg over ca 5 dager og som krever et ikke ubetydelig arbeid i form av planlegging og oppfølging gjennom året fra stiftelsens styre og bruk av innleide medarbeidere under selve konferansen. Deltakeravgiften er relativt høy og utgjør samlet ca kr. 4 millioner årlig. Skattedirektoratet legger til grunn at dette oppfyller kravene til omfang og varighet i relasjon til spørsmålet om stiftelsen skal anses å være næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 10 første ledd.

Konklusjon

Arrangementet av den omtalte konferanse 2003 innebærer at stiftelsen anses som registreringspliktig næringsdrivende og avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 10 første ledd, jf § 13 og § 28 første ledd.