Bindende forhåndsuttalelse

Merverdiavgiftsunntaket for omsetning av undervisningstjenester (merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr 3)

  • Publisert:

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, avgitt mars 2002 (BFU 81/02)

Saksforholdet

På grunnlag av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at A har inngått en avtale med B om utvikling av et interaktivt undervisningsprogram. B skal gjennom ”B-skolen” bruke programmet i sin opplæring av egne ansatte. Programmet omhandler kundebehandling, ledelse og samarbeid. A skal ha ansvaret for det pedagogiske og faglige innholdet i undervisningsprogrammet. Programmet er særskilt utviklet for B.

Undervisningsprogrammet vil være et fullstendig kursopplegg som kan brukes som en selvstendig undervisningsmodul. Programmet vil bli innstallert på B’s intranett av A. B vil i tillegg få en master-CD-rom som skal brukes i forbindelse med kopiering og distribusjon av undervisningsprogrammet til samtlige ansatte. B vil ikke gjøre noen endringer eller tillegg til den undervisningsmodulen som A leverer. Leveransen fra A er et integrert og absolutt nødvendig ledd i B’s undervisningstjeneste.

Det anmodes om en bindende forhåndsuttalelse om hvorvidt tjenesten som omsettes fra A til B omfattes av unntaket for undervisningstjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3.

Skattedirektoratets vurderinger

Merverdiavgiftsloven omfatter ikke omsetning av undervisningstjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3. Uttrykket undervisning er ikke definert i merverdiavgiftsloven. I Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 som er kunngjort via departementets internettside, er undervisning omtalt som ”formidling av kunnskap”. Skattedirektoratet legger til grunn at ytelse av undervisningstjenester som tradisjonelt har foregått i klasserom, også kan leveres digitalt. Med digital levering menes her overføring over linje eller over nett. Dersom undervisningstjenesten leveres digitalt, får det ingen betydning for avgiftsbehandlingen om programvaren er mangfoldiggjort og ment for omsetning til to eller flere brukere (standard programvare), eller utviklet/individuelt tilpasset for en bestemt kjøper. Ved levering av undervisningstjenester på diskett eller CD-rom, vil spørsmålet om avgiftsplikt avhenge av om innholdet på disketten/CD-romen er særskilt utviklet/tilpasset (tjeneste) eller må anses som standard programvare (vare), som er avgiftspliktig.

Som det fremgår av faktumbeskrivelsen ovenfor, legger Skattedirektoratet til grunn at ovennevnte undervisningsprogram er særskilt utviklet for B.

A er underleverandør av et opplæringsprogram som skal brukes av B i forbindelse med undervisning som skjer i regi av B-skolen. I Ot.prp. nr. 2 (Merverdiavgiftsreformen 2001), er det på side 125, første spalte, presisert at den avgiftsmessige status for tjenester skal vurderes islolert for hver virksomhet. En underleverandør som leverer en avgiftspliktig tjeneste vil derfor måtte avgiftsbelegge denne, selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsfri tjeneste. Dette er et grunnleggende og generelt prinsipp som gjelder for all virksomhet etter merverdiavgiftsloven.

En underleverandør kan omsette undervisningstjenester og dermed være unntatt fra avgiftsplikt. Dersom underleverandøren skal kunne anses for å være omfattet av unntaket, må imidlertid tjenesten som sådan ha en selvstendig karakter av undervisning.

Når det gjelder ovennevnte program, så skal dette brukes i B-skolens opplæring av B’s ansatte. A har ansvaret for utvikling og innhold, men skal ikke bruke programmet i undervisningsøyemed.

Konklusjon

Omsetning av undervisningsprogrammet fra A til B er ikke omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 3.