Spørsmål om hvor stort areal bolig på arbeidsstedet kan ha for at skattyter fremdeles skal anses skattemessig bosatt på hjemstedet (FSFIN § 3-1-3)

Saksforholdet

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter er enslig. Han har i litt over 5 år pendlet mellom sitt gårdsbruk i X kommune og arbeid i Y kommune. Han er eier av gårdsbruket og blir lignet for fordel ved å bo der. Han har drevet gården siden 1992. Gårdsdriften består hovedsakelig av husdyr- og melkeproduksjon. Den daglige drift utføres ved at det er etablert samdrift med en nabogård, samt at skattyters foreldre tar seg av daglige gjøremål.

Skattyter er folkeregistrert som bosatt i X kommune. Han pendler til en hybel på 20 kvadratmeter i Y kommune.

I våningshuset på gården bor også skattyters foreldre. I tillegg anses hans søster bosatt på gården. Hun arbeider i Y kommune, men fordi hun har uselvstendig bolig der anses hun bosatt i foreldrehjemmet. Dermed er det fire personer som er folkeregistrert som bosatt på gården.

Huset har et boareal på totalt 246 kvadratmeter. I kjelleren har skattyter en egen boenhet som inneholder stue, soverom, bad og kontor/entré. Boenheten er på ca. 60 kvadratmeter. Den resterende delen av kjelleren består av blant annet grovkjøkken/bakerom og gang, og har et areal på ca. 20 kvadratmeter. Husets første etasje består av 2 stuer, kjøkken, vaskerom, arbeidsrom, gang og entré og er på ca. 95 kvadratmeter. Andre etasje er på ca. 71 kvadratmeter, bestående av 4 soverom, bad, kontor og gang. Ett av soverommene benyttes av foreldrene og er på ca. 10 kvadratmeter, et annet benyttes av søsteren og er på ca. 7 kvadratmeter, mens de øvrige benyttes som gjesterom.

Til gården er det også en seter. Seterhuset er på 57 kvadratmeter og har innlagt vann og avløp. I praksis er det setra som utgjør skattyters bosted store deler av året. Setra disponeres av skattyter alene. Skattyter har på telefon opplyst at setra ligger ca. 9 kilometer fra gården. Han tar sikte på i fremtiden å ta den overveiende døgnhvilen på i våningshuset når han oppholder seg i X kommune.

Gården gir ikke et tilstrekkelig levegrunnlag, og av hensyn til skattyters aldrende foreldre kan den ikke selges. Av den grunn er skattyter derfor avhengig av å ha jobb ved siden av gårdsdriften. Jobben i Y kommune tilsier at han må ha et bosted der. Den hybelen han nå disponerer anser han ikke som tilfredsstillende i lengden og han ønsker derfor å skaffe seg et bedre bosted.

Han ønsker en bindende forhåndsuttalelse på hvor stor bolig han kan ha i Y kommune, samtidig som han fremdeles anses skattemessig bosatt i X kommune.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal bemerke at som hovedregel skal enslige pendlere som fyller 22 år eller mer i inntektsåret anses som bosatt der vedkommende har selvstendig bolig, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 3-1-3 sjette ledd. Som selvstendig bolig anses bolig som har minst 30 kvadratmeter boareal, har innlagt vann og avløp, som pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år og pendleren har tilgang til alle ukens dager, jf. § 3-1-4 første ledd. Har vedkommende to selvstendige boliger, anses vedkommende som bosatt i den boligen hvor han/hun tar sin overveiende døgnhvile, jf. § 3-1-3 sjette ledd.

I FSFIN § 3-1-3 femte ledd heter det imidlertid:

”Den som tar til å pendle fra en kommune der han har vært bosatt i minst tre år da pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersom

• boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort boareal som den andre boligen, og  
• han har utgifter til leie av den første boligen eller for denne boligen blir lignet for fordel ved å bo i egen bolig.

Bolig i boenhet der det bor flere, anses for å ha som boareal boenhetens boareal delt på antallet beboere i boenheten som er over 15 år. § 3-1-4 andre og tredje ledd gjelder så langt de passer.”

Skattyter har alltid vært folkeregistrert i X kommune. Videre er han lignet for fordel ved å bo i våningshuset på gården i X kommune. I utgangspunktet oppfyller han dermed vilkårene for å få sitt skattemessige bosted bestemt etter ovennevnte regel.

Spørsmålet blir hvor stor bolig skattyter kan ha i Y kommune samtidig som han fremdeles anses å ha skattemessig bosted i X kommune.

Skattedirektoratet legger til grunn at våningshuset er på 246 kvadratmeter. Det bor fire personer i våningshuset. Skattyter har en boenhet på 60 kvadratmeter, som han disponerer alene. Etter FSFIN § 3-1-3 skal § 3-1-4 tredje ledd gjelde så langt den passer. I denne bestemmelsen heter det:

”Dersom personen leier bolig i boenhet der det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvadratmeter, der det legges til grunn det arealet som han disponerer alene, tillagt hans andel av areal i boenheten som etter sin art er felles. Areal i boenheten som etter sin art er felles, tas ikke i betraktning i boenhet med 7 eller flere beboere over 15 år.”

Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at arealet på skattyters bolig må beregnes til størrelsen på skattyters boenhet tillagt hans andel av arealet i boenheten som etter sin art er felles. Skattedirektoratet finner ikke grunnlag for å ta hensyn til arealet på setra ved beregningen av hvor stort areal boligen i Y kommune kan ha. Sammenligningsgrunnlaget skal etter FSFIN § 3-1-5 være boligen på hjemstedet. Sammenligningen kan således bare gjøres med én bolig på hjemstedet. Selv om setra ligger på samme gårds- og bruksnummer som våningshuset, ligger den så langt fra våningshuset at det ikke er naturlig å se de to husene som én bolig.

I tillegg til det areal på 60 kvadratmeter som skattyter disponerer alene, disponerer han ¼ av boenhetens fellesareal. Fellesarealet er boligens øvrige arealer fratrukket arealet på soverommet til foreldrene og soverommet til søsteren (til sammen 17 kvadratmeter). Fellesarealet vil dermed være (246  kvadratmeter – 60 kvadratmeter – 17 kvadratmeter=) 169 kvadratmeter. Skattyters andel av fellesarealet vil dermed bli (169 kvadratmeter/4=) ca. 42 kvadratmeter. Arealet av skattyters bolig i X kommune settes til (60 kvadratmeter + 42 kvadratmeter=) 102 kvadratmeter.  Skattyter vil dermed fremdeles være ansett som skattemessig bosatt i X kommune dersom han anskaffer seg bolig i Y kommune på mindre enn 51 kvadratmeter.

Konklusjon

Skattyter vil fremdeles være ansett som skattemessig bosatt i X kommune dersom han anskaffer seg bolig i Y kommune med mindre boareal enn 51 kvadratmeter.