Innsenders fremstilling av faktum og jus

Skattedirektoratet legger til grunn at selskapet A omsetter varer på engrosnivå. For å styrke posisjonen i engrosmarkedet, leier selskapet attraktive forretningslokaler som det fremleier til detaljister som forplikter seg til å kjøpe varer fra A. Så lenge den genererer økt engrossalg, er det ikke noe selvstendig mål for selskapet å skape positiv inntjening på utleievirksomheten.

For fremtiden vurderes fremleievirksomheten lagt i selskapet B, som inngår i samme konsern som A. Selskapene er ikke fellesregistrert. Bakgrunnen for omorganiseringen opplyses å være at konsernet ønsker å opprette et klarere organisatorisk skille mellom engrosvirksomheten og utleievirksomheten. Utleievirksomheten er fortsatt ment å være en støtte for konsernets engrosvirksomhet, og ikke et selvstendig forretningsområde.

Som ledd i omorganiseringen er det planlagt at alle eksisterende utleieavtaler som A har inngått med detaljister skal overføres til B. Alle nytegninger av utleieavtaler med detaljister skal inngås av B som utleier. For øvrig vil utleievirksomheten fortsette som tidligere. Dette innebærer at alle leietakerne vil være detaljister som forhandler dagligvarer. Videre skal alle husleieavtalene som inngås inneholde en klausul om at leietaker skal dekke sitt behov for dagligvarer hos A i den utstrekning A markedsfører eller distribuerer disse.

Leiekontraktene vil variere med hensyn til fastsettelsen av husleien. I en del av de eksisterende utleiekontraktene fastsettes husleien som en nærmere angitt prosent av detaljistens netto omsetning. I andre kontrakter vil husleien for detaljisten være identisk med den husleien som B betaler for de samme lokalene til huseieren. Atter andre kontrakter kan ha husleie fastsatt lavere enn det B betaler til huseier. Den sistnevnte kontraktstypen er særlig aktuell for nystartede detaljistforhandlere som påregner relativt lav inntjening i oppstartfasen. For B vil noen av fremleieavtalene gi underskudd mens andre vil gå overskudd. Samlet sett forventer B at kostnadene forbundet med utleievirksomheten vil overstige husleieinntektene.

Konsernet vil imidlertid sikre at B skal få dekket inn alle kostnader som knytter seg til utleievirksomheten, slik at B hvert enkelt år vil gå i balanse.

Konsernet ser det som naturlig at A dekker underskuddet i B, siden det er A som direkte har den forretningsmessige fordelen av at leietakerne binder seg til å bruke A som leverandør. A skal følgelig betale et vederlag til B for retten til å omsette varer til detaljistene. Vederlaget vil være tilsvarende underskuddet i B’s utleievirksomhet.

For å unngå avgiftskumulasjon, ønsker B å bli frivillig registrert i merverdiavgiftsmanntallet, jf. Forskrift om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (nr. 117).

I denne forbindelse anmodes det om bindende forhåndsuttalelse om B’s virksomhet oppfyller kravet til næring, jf. forskrift nr. 117 § 1 første ledd, jf. merverdiavgiftsloven § 28 jf. 10. I tillegg bes det vurdert om B skal beregne merverdiavgift ved omsetning av salgsrettighetene, og i så fall om A har fradragsrett for korresponderende inngående avgift.

Skattedirektoratets vurderinger

Det er opplyst at fremleie av forretningslokaler også etter den planlagte omorganiseringen er ment å være et styringsverktøy for grossistvirksomheten i konsernet, og ikke et selvstendig forretningsområde. B skal imidlertid primært drive virksomhet med fremleie av forretningslokaler.

Iht. Forskrift om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (nr. 117), § 1 første ledd, forutsetter registrering at utleien skjer i næring. Dette innebærer blant annet at utleien objektivt sett må være egnet til å gi overskudd.

For å få fremleie forretningslokaler etter den planlagte omorganiseringen, må detaljistene overfor B forplikte seg til å kjøpe dagligvarer fra A. For detaljistene må denne forpliktelsen anses å utgjøre en del av vederlaget for å få fremleie forretningslokaler. For B representerer detaljistenes forpliktelse en rettighet som selskapet kan omsette til A. I relasjon til vurderingen av hvorvidt B’s utleievirksomhet oppfyller kravet til næring i forskrift nr. 117, antar vi at vederlaget B mottar fra A skal behandles som en inntekt knyttet til utleievirksomheten.

Når det gjelder vurderingen av hva som kreves for å drive næringsvirksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 28, jf. § 10, har Skattedirektoratet i andre sammenhenger uttalt at det som utgangspunkt er tilstrekkelig at inntektene dekker direkte og indirekte kostnader.

På grunnlag av opplysningene om at inntekter fra fremleie og salg av salgsrettigheter samlet sett skal dekke direkte og indirekte kostnader forbundet med fremleievirksomheten, antar vi at den vil oppfylle kravet til næringsvirksomhet.

Når det gjelder salgsrettighetene, er dette ytelser som etter sin art er omfattet av merverdiavgiftsloven § 13, jf. § 2 annet ledd. Vi legger også til grunn at ytelsene, så langt selskapet betinger seg vederlag for disse, i relasjon til merverdiavgiftsloven § 3, vil bli omsatt. Vi viser i denne forbindelse til at det ikke oppstilles noe krav om fortjeneste for å konstatere at det foreligger et vederlag.

Iht. forskrift nr. 117 § 2 annet ledd, skal det beregnes merverdiavgift av omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester fra den frivillig registrerte virksomheten, selv om denne omsetningen ikke overstiger kr. 30 000 i løpet av en periode på 12 måneder. Det skal følgelig beregnes merverdiavgift av beløp som faktureres A som vederlag for salgsrettighetene.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 44, jf. Forskrift om innhold av salgsdokumenter mv. § 1, at registrerte næringsdrivende skal utstede salgsdokument ved omsetning til andre næringsdrivende. Salgsdokumentet skal angi vederlaget uten avgift og selve avgiftsbeløpet. Som hovedregel skal avgiften deklareres og innberettes i den terminen de aktuelle tjenestene leveres, jf. merverdiavgiftsloven § 32. B skal således innberette avgiften fortløpende pr. 2 måneder.

Salgsrettighetene har etter vår oppfatning er slik tilknytning til A’s grossistomsetning at inngående avgift som refererer seg til omsetningen av disse er fradragsberettiget på A’s hånd, jf. merverdiavgiftsloven § 21.

Konklusjon

Den planlagte fremleievirksomheten i B oppfyller kravet til næringsvirksomhet i merverdiavgiftsloven § 28, jf. § 10.

Ved omsetning av salgsrettigheter skal B beregne merverdiavgift, jf forskrift nr. 117 § 2 annet ledd.

Inngående avgift på anskaffelse av salgsrettigheter er fradragsberettiget for A, jf. merverdiavgiftsloven § 21.