Prinsipputtalelse

Ansattes erverv av aksjer - spørsmål om det foreligger en underpris

  • Publisert:
  • Avgitt 01.01.2022

Skatteetaten mottar jevnlig henvendelser fra skattytere og rådgivere som har spørsmål om skattlegging av ulike typer aksjeincentivordninger.

En avgjørelse i Skatteklagenemnda Stor avdeling (sak nr. 01 NS 203/2018) gjaldt spørsmål om skatteplikt for de ansatte på ervervstidspunktet når kjøpesummen og salgssummen for en aksje fastsettes etter de samme prinsippene, og verdsettelse etter disse prinsippene gir en verdi som avviker fra markedsverdien på tidspunktet for erverv og realisasjon. I denne konkrete saken kom Skatteklagenemnda til at den ansatte ikke hadde mottatt noen fordel på ervervstidspunktet. Nemndas avgjørelse i denne saken, sammenholdt med avgitte bindende forhåndsuttalelser i lignende saker både før og etter nemndssaken, har bidratt til usikkerhet rundt rettstilstanden.

Med denne uttalelsen ønsker Skattedirektoratet å klargjøre sitt syn på gjeldende rett i slike saker.

1. Nærmere om hvilke ordninger uttalelsen omfatter

Incentivordninger der ansatte erverver aksjer i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern kan være utformet på ulike måter. Utgangspunktet er at skattelovens alminnelige regler gjelder for alle incentivordninger. Dette innebærer at når en ansatt erverver aksjer til underpris, vil underprisen utgjøre en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven §§ 5-1 og 5-10 jf. § 12-2 bokstav a.

Det har ingen betydning om aksjene erverves ved kjøp eller ved tegning av nye aksjer, men det er et vilkår at fordelen er foranlediget av et arbeidsforhold.

I denne uttalelsen omtales kun spørsmålet om beskatning av eventuell underpris på tidspunktet for erverv av aksjer for en type ordning der en ansatt erverver aksjer til en pris som i utgangspunktet er lavere enn markedsverdi. Den ansatte vil ofte være forpliktet til å realisere aksjen mot et vederlag som beregnes etter de samme prinsippene som ved ervervet.

Ordningene innebærer at partene er enige om at kjøpesum og salgssum skal beregnes etter særlige prinsipper og at hele kjøpesummen (fastsatt etter disse prinsippene) betales ved erverv av aksjene. Ordningene er følgelig annerledes enn ordninger der kjøpesummen skal tilsvare markedsverdi, men hvor deler av kjøpesummen betales ved erverv og den resterende del av kjøpesummen betales på et senere tidspunkt. For slike situasjoner har Skattedirektoratet avgitt en uttalelse av 1.1.2022. For ordens skyld presiserer vi at det også i de ordningene som vurderes i denne uttalelsen kan være tale om kreditt ved ervervet, og en eventuell kreditt vil bli behandlet i samsvar med de alminnelige reglene. Forskjellen mellom de to ordningene er om partene tar utgangspunkt i markedsverdien eller en verdi beregnet på annen måte, for eksempel som en andel av selskapets bokførte verdier.

Ordningen uttalelsen omhandler kan illustreres med et forenklet eksempel:

A er en ledende ansatt i B AS. B AS er morselskap i B-konsernet og har en markedsverdi på NOK 50 000 000. Bokført verdi av selskapet er NOK 10 000 000. A får tilbud om å kjøpe 10 % av aksjene for 20 % av aksjenes bokførte verdi, NOK 200 000. Ved et senere salg skal aksjene selges for 20 % av det som er bokført verdi på salgstidspunktet. Aksjene har ordinær stemme- og utbytterett, og 10 % av de årlige utbyttene fra B AS vil tilfalle A.

Spørsmålet er om det ved slike incentivordninger foreligger en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid på tidspunktet for erverv av aksjene. Skatteplikt forutsetter blant annet at følgende vilkår er oppfylt:

1. Det må foreligge en underpris ved aksjeervervet (en fordel)
2. Fordelen må være innvunnet

Disse to vilkårene omtales nærmere nedenfor.

I tillegg er det en forutsetning at den ansatte kan anses som aksjeeier for skattemessige formål. Hvis aksjene f.eks. har svært begrensede rettigheter kan det være aktuelt å vurdere om det i realiteten er tale om en bonusavtale. Denne vurderingen omtales ikke nærmere i uttalelsen.

Ved indirekte eie kan det oppstå særlige spørsmål, se punkt 4 nedenfor.

De generelle utgangspunktene som beskrives i denne uttalelsen vil gjelde i alle tilfeller hvor de ansatte får tilbud om å erverve aksjer på vilkår som beskrevet ovenfor, uavhengig av for eksempel bransje og om det er tale om et lite selskap eller et morselskap i et større konsern. Individuelle forhold kan imidlertid påvirke verdsettelsen. Se nærmere om dette i punkt 2 nedenfor.

Uttalelsen omtaler ikke selskapsrettslige forhold.

2. Foreligger det en fordel i form av en underpris?

Det følger av skatteloven § 5-3 at fordel som består i annet enn norsk mynt, skal verdsettes til omsetningsverdi. Verdien av naturalytelser skal fastsettes etter § 5-3 med mindre annet er særskilt bestemt, jf. skatteloven § 5-12, 2. ledd.

Med omsetningsverdi menes det beløp som skattyteren hadde måttet betale for en tilsvarende fordel på markedet, uavhengig av arbeidsforholdet. Underpriselementet skal da i utgangspunktet settes lik differansen mellom hva en selger ville oppnådd ved et reelt salg av aksjene (hva en utenforstående tredjepart ville vært villig til å betale for aksjene) under de samme betingelsene som den ansatte tilbys, og det den ansatte skal betale.

For å avgjøre om det foreligger en fordel ved aksjeervervet, må det altså vurderes hvilken pris en uavhengig part ville lagt til grunn med de samme betingelsene. Dette vil bero på en konkret verdsettelse i den enkelte sak, hvor ulike momenter kan ha betydning i den skjønnsmessige vurderingen. For eksempel vil forventninger om fremtidige utdelinger være et sentralt moment i verdsettelsen. Restriksjoner knyttet til salg av aksjen vil kunne være et verdireduserende element. I tillegg må øvrige vilkår som for eksempel medsalgsrett eller –plikt vurderes. Det at den ansatte ikke, eller i begrenset grad, kan realisere merverdiene i et selskap ved et senere salg av aksjen, utelukker imidlertid ikke i seg selv at det kan foreligge en fordel.

Hvis verdsettelsen viser at den ansatte har betalt mindre enn det han eller hun måtte betalt for å oppnå tilsvarende betingelser hos en uavhengig part, vil det foreligge en skattepliktig fordel.

Den konkrete vurderingen av aksjenes verdi på ervervstidspunktet kan innebære at det ikke kan anses å foreligge noen fordel. Et eksempel på dette fremgår av Utv. 2010 s. 1285 (First Securities) der spørsmålet var om det forelå en fordel for stifterne av et selskap ved tegning av aksjene. Alle stifterne betalte samme pris per aksje ved tegningen, og det var således ingen forskjeller i tegningskursen. Om verdien på stiftelsestidspunktet la Høyesterett til grunn at selskapet ikke hadde noen formelt fastsatt verdi ut over tegningskursen. Førstvoterende uttalte blant annet:

"I vår sak er situasjonen at aksjene ble ervervet i forbindelse med stiftelsen av selskapet. På dette tidspunktet hadde selskapet ingen formelt fastsatt verdi ut over tegningskursen. Den reelle verdi lå i de inntekter det kunne forventes å få etter driftsstart flere måneder senere, og i en inntektsstrøm som i stor grad ville være avhengig av de ansattes arbeidsinnsats."

Høyesterett kom til at det i et nystiftet selskap normalt vil være vanskelig å fastsette en merverdi på grunn av de ansattes arbeidsforpliktelse. Når merverdien ikke foreligger på ervervstidspunktet (ved stiftelsen) foreligger det altså ingen fordel ved ervervet. Dommen gir dermed veiledning med hensyn til verdsettelsen på tidspunktet for aksjeervervet ved nystiftede selskaper der innskuddet tilsvarer verdien av selskapet på stiftelsestidspunktet, og alle stifterne betaler det samme per aksje.

Dommen gir imidlertid begrenset veiledning for tilfeller der selskapet har en igangværende virksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet og hvor den ansatte, på samme måte som de øvrige aksjeeierne, får rett til avkastning i form av utbytte. Når den ansatte ved erverv av aksjene får rett til avkastning uten at det betales fullt vederlag for denne retten, har den ansatte mottatt en verdi som utgjør en skattepliktig fordel. Det må, som beskrevet ovenfor, foretas en verdsettelse for å avgjøre om det foreligger en fordel, og i tilfelle hvor stor denne fordelen er i det enkelte tilfellet.

3. Innvinning og tidfesting av fordelen

En inntekt vil være innvunnet når den begivenhet som skatteplikten knytter seg til er inntrådt. Innvinningsbegivenheten ved ansattes erverv av aksjer vil være ervervet av aksjene, og på dette tidspunktet vil en eventuell fordel i form av underpris på aksjene ved ervervet være innvunnet.

Det følger av skatteloven § 14-3 at arbeidsinntekt tas til inntekt (tidfestes) det året ytelsen erlegges. Fordelen ved ansattes kjøp av aksjer til underpris skal føres til inntekt det året aksjene mottas eller det tidligere året aksjene kunne vært mottatt (kontantprinsippet), se Skatte-ABC 2021 "Aksjer – ansattes erverv til underpris" punkt 4 "Tidfesting av inntektsføring".

4. Skattemessig behandling av utbytte og gevinst eller tap ved realisasjon av aksjen

Den senere avkastningen på aksjen i form av utbytte vil i disse tilfellene tilfalle den ansatte i egenskap av å være aksjeeier. Innvinning og tidfesting av utbytte, og av gevinst eller tap ved senere realisasjon av aksjene vil følge skattelovens alminnelige regler for aksjeinntekt.

Inngangsverdien for aksjer kjøpt av ansatte til underpris er aksjens omsetningsverdi på tidspunktet for den ansattes erverv av aksjen, og det vil være den samme verdien som er lagt til grunn ved fordelsberegningen hos den ansatte, se Skatte-ABC 2021 "Aksjer – realisasjon" punkt 6.7.

Når fordelen i form av underpris er skattlagt på ervervstidspunktet vil det som hovedregel ikke være aktuelt å anse avkastning på aksjene som fordel vunnet ved arbeid. Ved aksjer som eies indirekte kan det likevel være aktuelt å tilordne deler av utdelt utbytte til holdingselskap som lønn for den ansatte, se Utv. 2013 s. 1189 (SKD). Videre kan det være aktuelt å vurdere om deler av en gevinst ved salg av aksjene skal tilordnes den ansatte som fordel vunnet ved arbeid ved bestemmelser om earn-out mv., se Skatte-ABC 2021 "Utgangsverdi" punkt 6.4.